Vårens skadefelling av grågås er i full gang. Skadefellingen pågår mange steder gjennom hele hekketida, fra fuglene ankommer hekkeplassene om våren og frem til ordinær jakttid. Dette fører til at mange gjess blir skutt fra maken sin og fra egg eller unger.
Dyrenes Rett har sendt ut det årlige brevet til kommuner, statsforvaltere og Miljødirektoratet, der det oppfordres til forebyggende, langsiktige og dyrevennlige løsninger og til toleranse for det naturlige dyrelivet som hører til rundt oss.
Siden grågås anses å ha livskraftige bestander, har mange kommuner lagt seg på en svært liberal skadefellingspraksis.
En rekke kommuner har egen forvaltningsplan for grågås, med jaktstart 26. juli. En forutsetning for å forskriftsfeste utvidet jakttid, er at det ikke drives utstrakt skadefelling av grågås. Dette kommer frem i forskrift om jakttid på grågås:
Til tross for denne bestemmelsen, har flere kommuner tidlig jaktstart i kombinasjon med utstrakt skadefelling. Dette er i strid med forskriften.
Det høye antallet gjess som skytes i en del kommuner, som kan være over 200 individer, viser at skadefellingen har preg av jakt og bestandsregulerende tiltak, noe som ikke skal skje i yngletiden og som viltforskriften ikke åpner for.
Det har tydelig gått rutine i å tillate skadefelling når enkelte kommuner innvilger samtlige søknader og sender det samme standardsvaret til alle. Søknadene er ofte mangelfulle, uten beskrivelse av skadeomfang eller dokumentasjon på skade. Noen ganger gis det foreløpige tillatelser på e-post, enda før gjessene har ankommet hekkeplassene om våren. Enkelte kommuner tillater skadefelling gjennom hele hekkeperioden og frem til ordinær jakttid.
Statsforvaltere stopper liberal skadefellingspraksis
De siste årene har flere klager på skadefelling av grågås blitt tatt til følge. I 2023 gjaldt dette 3 av 4 klager, der statsforvalterne opphevet skadefelling av grågås i kommunene Larvik, Fitjar og Aurskog-Høland. Klage på skadefelling av grågås i Stavanger kommune er ennå ikke behandlet.
Begrunnelsene for å oppheve vedtakene om skadefelling har vært at vilkårene i viltforskriften ikke har vært oppfylte. Noen vedtak mangler tidsavgrensning for fellingen, noe som er en obligatorisk del av fellingsløyvet. Det kommer ofte ikke frem i vedtaket at fellingen skal stoppes dersom uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen.
Statsforvalterne påpeker at kommunene må vurdere søknadene opp mot prinsippene i naturmangfoldloven og følge kravene til saksbehandling i forvaltningsloven. Det må dokumenteres at skaden vil få vesentlig økonomisk betydning og at skadeforebyggende tiltak i rimelig utstrekning er forsøkt.
Det er gledelig at statsforvalterne stiller krav til kommunene og stopper lovstridig skadefelling. Det gir grågåsa bedre vern mot skadefelling i hekketida. Terskelen for skadefelling skal være høy, særlig med tanke på at det finnes forebyggende tiltak som kan ha god effekt.
Forebyggende tiltak
Skadefelling skal være siste utvei når andre virkemidler er forsøkt. Likevel ser vi ofte at skadefelling er første og noen ganger eneste tiltak.
Jaging og skremmeskudd kan ha tilsvarende effekt som felling. Dette kommer frem i en studie av Gørli Elida Bruun Andersen fra 2017 på grågås og hvitkinngås:
Når jaging og skremmeskudd kan gi samme effekt som felling, er det innlysende at det minst inngripende virkemiddelet må benyttes. Det har ellers liten hensikt å jage flokker av gjess fra det ene jordet til det andre. Det forflytter bare problemet til naboeiendommene.
Bruk av laser i kombinasjon med oppretting av friområder har gitt gode resultat. Ved hjelp av laser kan grågåsflokkene styres fra dyrka mark og til friområdene, der fuglene vil erfare at de får beite i fred. Enkelte kommuner har kjøpt inn laser til utlån.
Et tiltak som kan fungere i grågåsas myteperiode er gjerder mot sjøen for å hindre familiegrupper av mytende gjess i å komme inn på dyrka mark. Dette skal ifølge NINA ha god effekt, slik denne saken viser:
Gjerder stopper beitende gjess (nina.no)
I kommuner med en restriktiv holdning til skadefelling har mange bønder funnet andre løsninger, som etablering av friområder, bruk av laser og skremmetiltak som ikke innebærer felling. Det står ofte mest på viljen til å velge andre løsninger enn lettvint skyting.
Dyrevelferd
Skadefelling av grågås gir stor fare for å skyte hekkende fugler fra egg eller unger. Begge foreldrene trengs i oppfostringen av ungene. Skytes en av foreldrefuglene, vil det bli vanskelig eller umulig for den gjenværende maken å berge frem ungene. Gjess er monogame og holder sammen i par for livet.
Yngletidsfredningen er sterkt vektlagt i lovverket. Dette prinsippet bør følges av kommunene. Et minimumskrav til rettsvern for ville dyr bør være at dyrene får leve i fred med avkommet i yngletiden.
Skadefelling i myteperioden gir høy risiko for å skyte foreldrefugler fra unger. Det er vanskelig å se forskjell på ungfugl og voksen fugl på avstand, og ungene kan være skjult i gresset. I myteperioden kan gjerder, f.eks. sauegjerder uten strøm, hindre familiegrupper av gjess i å komme fra sjøen og inn på dyrka mark.
Forholdet til annet lovverk
Annet lovverk gjelder i forhold til skadefelling. Dette kommer frem av viltforskriften § 1-3. Forholdet til annen lovgivning
«All håndtering av dyr og annen aktivitet som skjer i medhold av denne forskriften skal utføres i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).»
Dyrevelferdsloven gjelder ved skadefelling.
§ 3. Generelt om behandling av dyr
«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»
§ 14. Særskilte forbud
«Det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.»
Når hekkende grågjess skytes, kanskje utilsiktet fordi det er vanskelig å se forskjell på voksen gås og ungfugl, vil avkommet bli satt i hjelpeløs tilstand, i strid med dyrevelferdsloven.
Yngletidsfredningsprinsippet er sterkt vektlagt i lovverket. Skadefelling representerer et unntak fra prinsippet om at artene i størst mulig grad skal være fredet i yngletiden. Dette unntaket bør ikke praktiseres slik at lovverket uthules og gjessene i realiteten mister sin yngletidsfredning.
Aksept for dyrelivet
Grågåsa hører til langs kysten. Det er ikke viltforskriftens intensjon å tillate avliving av arter ved ethvert skadenivå. For enkelte verdier må en viss skade påregnes og tolereres.
De ville dyrenes leveområder blir stadig mer innskrenket og oppstykket, og det er vanskelig for dyrene å livnære seg uten å komme i konflikt med menneskelige interesser. Vedvarende skyting og fordriving av dyrelivet er uakseptabelt, og dette gir uansett bare kortvarig effekt.
I en pågående naturkrise med tap av arter og natur, kan vi ikke fortsette å drepe og fortrenge. Det er for lettvint å skyte vekk dyrelivet for å bane vei for egne interesser. Dyrenes interesser må også vektlegges; deres rett til å leve, livnære seg og ta vare på ungene sine.
Det blir stadig viktigere å øve opp evnen til å gi plass til de ville dyrene, ta hensyn til dem og sameksistere med dem. Dette bør kommunene motivere til. Skadefelling er ikke veien å gå.
Tips oss gjerne om skadefelling.
E-post: dyrenes.rost@gmail.com
Dyrenes Rett 