Klagesaker vant frem
To klager på skadefelling av grågås i Gulen kommune våren 2020 fikk medhold av fylkesmannen i Vestland. Vedtakene ble opphevet, og kommunen må endre praksis for skadefelling.
Klagene var begrunnet i manglende dyrevelferdshensyn, manglende krav til skadeforebyggende tiltak og vedtak som ikke var hjemlet i viltforskriften og dyrevelferdsloven.
Fylkesmannen orienterte om at de vil kalle inn kommunene til et informasjonsmøte for å klargjøre regelverket for skadefelling.
Klager på skadefelling av grågås
Også denne våren er det blitt gitt mange tillatelser til skadefelling av grågås. Dyrenes Rett har klaget på de sakene vi er blitt kjent med og som strider mot lovverket.
Det gjelder skadefelling av 100 trekkende grågjess på Jomfruland, skadefelling av 45 grågjess gjennom 3 måneder av hekketida på Musvær i Tromsø kommune, skadefelling av 30 grågjess i Bamble kommune og tre saker med skadefelling av grågås i Gulen kommune.
Skadefelling utenfor lovverket
Skadefelling av grågås faller i mange tilfeller utenfor lovverkets ramme. Søknadene inneholder ofte ikke opplysninger om skadeomfang eller forebyggende tiltak, og vedtakene kan likeens mangle vilkår om at andre tiltak skal forsøkes før felling, slik viltforskriften krever. Omfanget av skadefelling kan ha preg av bestandsregulerende tiltak og fungere som vårjakt, der grågjess skytes i stort antall under trekket – noe viltforskriften ikke åpner for. I noen tilfeller tillates felling av voksen hekkende grågås etter at eggene er klekket, med stor fare for å hensette unger i hjelpeløs tilstand, i strid med dyrevelferdsloven. Naturmangfoldloven ivaretar hensynet til dyr i yngletida, og unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.
Noen steder skytes grågåspar bort fra badeområder i forkant av badesesongen, og fellingen kan pågå langt inn i hekkesesongen, uten hensyn til etterlatte unger. Felling av grågås for å ivareta offentlige interesser av vesentlig betydning er etter viltforskriften ikke under kommunens beslutningsmyndighet. Slike saker skal behandles av Miljødirektoratet.
Skadefelling av grågås slik det praktiseres av mange kommuner strider mot bestemmelser i viltforskriften, dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven, og medfører en uthuling av fredningsbestemmelsen i lovverket og prinsippet om at viltartene i størst mulig grad skal være fredet i yngletida.
Klage på skadefelling av fiskemåke
Sykkylven kommune har gitt Sykkylven bu- og aktivitetssenter (Buas) tillatelse til plukking av egg og avliving av fiskemåkeunger. Løyvet gjelder i tidsrommet 20.04.2020 til 10.08.2020 – som er gjennom hele hekkeperioden.
Fiskemåken er rødlistet som nær truet (NT) på den norske rødlista fra 2010. De siste 30 årene har fiskemåken hatt en bestandsnedgang på mellom 15 og 30 prosent i Norge. Ny viltforskrift, fastsatt 01.04.2020, flytter beslutningsmyndighet for rødlista arter fra kommunen til fylkesmannen. Søknad om skadefelling av fiskemåke skal etter ny forskrift behandles av fylkesmannen.
Det kommer frem i vedtaket at det er blitt gitt tilsvarende skadefellingstillatelse på fiskemåke til Buas i flere år. I 2017 resulterte det i fjerning av om lag 100 egg etter to uttak på taket. Når eggene fjernes vil fuglene gjerne starte med ny egglegging. Aktiviteten på hekkeplassen vil dermed bli forlenget. Får egg og unger være i fred er den mest intensive ungeperioden overstått i løpet av noen uker.
Måkepar som klarer å få frem unger risikerer å få dem drept foran øynene. Når måkene opplever angrep på reir, egg og unger år etter år kan forsvarsadferden forsterkes. Måkeforeldrene får bekreftet at menneskene er farlige, og de kan bli ekstra årvåkne overfor folk i området. På denne måten kan konflikten forverres.
Søknaden fra Buas begrunnes med at måkene utgjør en risiko for beboerne og besøkende og i hygieneproblem. Fiskemåken veier under et halvt kilo, og dens harmløse skinnangrep utgjør ingen risiko for mennesker. Det er en naturlig og nødvendig adferd for å sikre ungenes oppvekst. Måkeavføring på utemøbler utgjør neppe et helseproblem.
Plukking av egg og avliving av unger slik at hele årskullet til 15-20 par fiskemåker går tapt, har klart preg av bestandsdesimering, i strid med forskriften. Vedtaket strider også mot dyrevelferdsloven som skal beskytte dyr mot fare for unødige påkjenninger og belastninger og naturmangfoldloven som skal hindre unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi.
Måkene sliter med å overleve på grunn av overfiske, klimaendring, tap av leveområder og annen menneskelig påvirkning. 7 av 10 arter som hekker i Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen, er rødlistet, og samtlige arter er totalfredet på grunn av negativ bestandsutvikling. Det er oppsiktsvekkende at Sykkylven kommune tillater skadefelling av en rødlistet art, både i forhold til artsvern og dyrevelferd.
Klagene som er sendt fra Dyrenes Rett og andre organisasjoner er gitt oppsettende virkning og er hos fylkesmannen for behandling.
Omfattende skadefelling av grågås i hekketida påklages
Også i 2019 har det pågått omfattende skadefelling av grågås, fra gåsetrekkene ankom hekkeplassene i februar/mars og frem til jaktstart. Dyrenes Rett har klaget på alle vedtak om skadefelling som vi er blitt kjent med, og der fellingen har hatt preg av bestandsregulerende tiltak eller ikke har vært i tråd med vilkårene i forskriften.
Det er blitt klaget på skadefelling av grågås i kommunene Tromsø, Sortland, Bamble, Kvitsøy, Kautokeino og Skien. De to siste kommunene gjaldt også kanadagås.
Det er en altfor liberal praksis på skadefelling i Norge, og grågås er blant de mest utsatte artene. Flere kommuner gir tillatelse til felling av mellom 100 og 250 grågås i hekketida. Dette gir stor risiko for å etterlate unger hjelpeløse. Flere kommuner tillater skadefelling også i myteperioden, når gjessene ikke kan fly. I tillegg har flere kommuner innført eggpunktering og tidlig jaktstart.
Menneskelig ekspansjon og nedbygging av de ville dyrenes leveområder gjør det stadig viktigere å bygge opp om toleranse for dyrelivet og forståelse for at også andre arter må tillates liv og livsrom. Det må aksepteres at grågåsa hører til i vår fauna, og en viss skade må påregnes og tolereres. Fokuset bør være på forebyggende tiltak, ikke bekjemping.
Klage på skadefelling av måker
Skogn Maritime Forening i Levanger kommune søkte om og fikk innvilget skadefelling av 4 måker av artene gråmåke og svartbak på Holsand. Begrunnelsen for skadefellingen var det som ble hevdet å være «betydelig skade på grunn av tilgrising av båter og på selve kaianlegget». Måkene skulle skytes i et forsøk på å få resten av flokken til å sky stedet.
Dette førte til kraftige protester fra folk som ikke kunne akseptere at måker ikke lenger skal få lov til å være måker – men skal skytes for sin naturlige adferd i sitt naturlige habitat. Norsk ornitologisk forening og Dyrenes Rett klaget på vedtaket og lokalavisa Innherred hadde en reportasje om saken. Kort tid etter varslet Skogn Maritime Forening at de trekte søknaden, og de informerte samtidig om at ingen måker var blitt skutt.
Dersom vedtaket om skadefelling var blitt opprettholdt kunne det lagt grunnlag for en ny og feilaktig praktisering av skadefellingsforskriften. Et vilkår for skadefelling er at eventuell skade må være av vesentlig økonomisk betydning. Fugler er en del av livsmiljøet vårt, og skyting av måker på grunn av deres naturlige og harmløse adferd ville bygge opp om naturfjerne holdninger og forsterke presset på arter som fra før sliter på grunn av menneskelig påvirkning. Alle måkeartene er totalfredet som følge av langvarig tilbakegang i bestandene, og 7 av 10 arter som hekker i Norge er rødlistet.
Vi er svært glade for at saken løste seg uten at noen måker ble skutt, og berømmer Skogn Maritime Forening for å ha gjort det eneste riktige – avstå fra å skyte og i stedet velge en fredelig tilnærming til naturen. Skyting av måker i et forsøk på å holde resten av flokken unna ville bare gi kortsiktig effekt og fremstår mest som en symbolsk handling. Etablering av fysiske hinder vil ha bedre effekt, selv om det ikke bør være et mål å fordrive sjøfugler fra deres leveområder. Toleranse og sameksistens er en bedre løsning.
Vi ber om tips om eventuelle saker om skadefelling av måker, på dyrenes.rost@gmail.com
Klage på vedtak om utsetting av fasaner og rapphøns
Miljødirektoratet gav i juni 2018 tillatelse til utsetting av til sammen 5.500 fasaner og rapphøns, fordelt på 7 søkere. Dette til tross for at fasan og rapphøne er fremmede arter som ikke finnes i naturlig viltlevende bestander i Norge, og at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt om hvilke effekter større utsettinger av disse artene har for det øvrige naturmangfoldet. Videre vil et hardt klima høst og vinter skape store utfordringer for oppdretta og utsatte fasaner og rapphøns.
Dyrenes Rett har klaget på alle vedtakene. Det er også sendt brev til Stortingsrepresentantene med oppfordring om at utsetting av oppdrettsfugler for jaktformål blir satt på den politiske dagsorden.
Mattilsynet, Vitenskapskomiteen og Miljødirektoratet har hver for seg gitt gode og tungtveiende grunner for at utsetting av fasan og rapphøne ikke bør tillates. Det er store usikkerhetsmoment knyttet til utsettingen, både i forhold til dyrevelferd, hvordan utsettingen påvirker stedegne arter og effekten det har på det øvrige naturmangfoldet.
Mattilsynet skriver: «Vi er blant annet usikre på om disse dyrene egentlig settes ut for å bli viltlevende, eller om man kalkulerer med at disse dyrene skal dø i løpet av relativt kort tid. Hvis sistnevnte er tilfelle, er det rimelig å anta at aktiviteten ikke drives i tråd med dyrevelferdsloven § 28, jf. over. I så fall er det også rimelig å anta at fasan og rapphøns som settes ut, blir utsatt for påkjenninger og belastninger i form av rovdyr, frost, sult og feilernæring, slik tilfellet er for de utsatte stokkendene. Spørsmålet blir da om disse påkjenningene og belastningene er unødvendige, eller om formålet med aktiviteten rettferdiggjør dem.»
Direktoratet vurderer ikke aktiviteten som en viktig samfunnsinteresse som kan legitimere betydelige dyrelidelser for de utsatte fuglene. Det er heller ingen nødvendighet i at disse lavlandsprøvene, som trener hunder på arter som er uønskede å ha i norsk natur, skal ha tilgjengelige terreng i Norge for å utøve aktiviteten, skriver Miljødirektoratet.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet har i fagrapport – VKM Report 2017:233 – konkludert med at høye tettheter av oppdretta fugler i det fri kan bidra til tetthetsavhengige faktorer som økt konkurranse om mat, større sjanse for spredning av sykdommer og generelt dårligere dyrevelferd. Samtidig bærer oppdretta fugler på karakterer som gjør at de er mindre tilpasset et liv i det fri og derfor har mindre overlevelse.
Miljødirektoratet mener at det tas hensyn til usikkerheten ved å begrense antall fugler som tillates utsatt i forhold til omsøkt. Men med unntak av Vestfold Hundeklubb, som har fått halvert antallet fugler de søkte om, har samtlige søkere fått tildelt det antallet fugler de har søkt om å få sette ut. Til tross for tungtveiende dyrevelferdsargumenter imot utsettingen tillater Miljødirektoratet utsetting av totalt 5500 individer av fasaner og rapphøns i 2018.
Ulovlige treningsmetoder og store lidelser for fuglene
Gjennom varslere som har gått ut i media har det kommet frem at ulovlige treningsmetoder er utbredt i miljøene som setter ut fugler – blant annet trening på fugler i innhegning og trening ved at fuglene sveives rundt for å gjøre dem svimle, slik at de sitter i ro på bakken når hundene trenes på dem.
Dyrenes Rett har anmeldt flere av søkerne som har fått tillatelse til utsetting av fasan og rapphøne for ulovlig utsetting uten nødvendig tillatelse fra Miljødirektoratet, og for å ha satt ut fugler etter den siste lovlige dato, som har vært 20. juli. Til tross for at de fleste sakene fortsatt er hos politiet, gis det tillatelser til nye utsettinger til søkere som gjennom flere år har brutt lovverket.
https://www.nrk.no/vestfold/anmeldt-etter-nrk-avsloring-1.14014087
I strid med sine egne regler har Miljødirektoratet fastsatt at årets utsetting av fasan og rapphøne kan foregå i perioden 1. juli- 31. august 2018. Dette betyr en forlenget tidsfrist på 41 dager i forhold til tidligere datofrist. Det kommer ikke frem hvorfor datofristen er forlenget, om Miljødirektoratet har kommet søkerne i møte eller om det er andre grunner til at man har frafalt kravet om at fuglene skal gis god tid til å lære seg å overleve i naturen før vinteren kommer.
Utsetting av oppdrettsfugler bør forbys
Det bør være konsekvens i oppfølgingen av dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven. All utsetting av oppdrettsfugler bør forbys. Det er de samme lidelsene for fasaner og rapphøns som for oppdrettsender – de blir oppdrettet og satt ut for å bli utnyttet til jaktformål, og deretter overlatt til å klare seg selv når vinteren kommer.
Dyrenes Rett mener at Miljødirektoratet har gitt tillatelser til utsetting av fasan og rapphøne på mangelfullt grunnlag og i strid med gjeldende regelverk. Et stort antall fugler vil bli utsatt for lidelser uten at det foreligger nødvendighet for det. Dersom lovverket som skal beskytte dyr mot unødige lidelser skal ha noen verdi i praksis, må det følges – også av myndighetene.
Klage på skadefelling av kanadagås ved Nøklevann
Bymiljøetaten i Oslo gav i juni 2018 tillatelse til skadefelling av 12 kanadagjess ved Nøklevann i Østmarka, som følge av det som ble beskrevet som tilgrising av badeplassen på Bråten.
Gjessene kunne skytes i perioden 22.06.2018 -31-10.2018. Fellingen ble gitt på voksne, ikke hekkende fugler.
Dyrenes Rett klaget på vedtaket, med begrunnelse i at skadefellingsforskriften ikke gir hjemmel for felling på grunn av fuglers ekskrementer. Det påpekes fra fagmiljøene at ingen studier kan linke gåseavføring til infeksjoner hos mennesker, og det er ingen kjente tilfeller der sykdommer hos mennesker kan tilskrives gåseavføring.
http://www.canadageesenewjersey.com/Health%20Quotes/Health%20Quotes.htm
Harmløs gåseavføring som kan fjernes utgjør neppe en «potensiell eller akutt fare for skade på viktige samfunnsinteresser», slik det er fremsatt som vilkår for skadefelling i skadefellingsforskriften. I dette tilfellet virker det som at det er gitt fellingstillatelse på kanadagjess fordi det koster mindre å skyte dem enn å rydde opp etter dem. Dyrenes liv tilkjennes mindre verdi enn ressursbruken ved å rydde stranda.
I den perioden det var åpnet for skadefelling hadde kanadagåsa unger som frem til ordinær jakttid var helt avhengige av foreldrene. Når det skytes på fugler som opptrer i flokk kan det være vanskelig å skille foreldrefugler fra ikke hekkende fugler. Skadefelling i hekketida innebærer generelt stor fare for at foreldrefugler skytes slik at ungene etterlates hjelpeløse – i strid med dyrevelferdslovens forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.
Kommunen bør i stedet for skadefelling av fugler i hekketida legge vekt på forebyggende tiltak som kan ha mer langsiktig effekt, og på den måten bidra til å skape toleranse for dyrs nærvær og naturlige adferd.
Dyrenes Rett har sendt brev til alle kommunene i landet om kanadagås og påstått smittefare, med henvisning til studier som viser at gåseavføring ikke utgjør en helsetrussel for mennesker, og med fokus på andre tiltak enn avliving når konflikter oppstår i rekreasjonsområder der også kanadagåsa trives.
Klager på skadefelling av grågås
Grågås er trolig den arten som er mest utsatt for skadefelling i Norge. Tusenvis av fugler felles i hekketida, og mye av fellingen pågår mens grågåsa har unger. Det gir stor risiko for at ungene etterlates hjelpeløse og dør av sult eller blir tatt av rovdyr.
Dyrenes Rett har i vår og sommer klaget på skadefelling av grågås i 7 kommuner. I de fleste tilfellene gjelder det et totalt antall fellingsløyver på fra 60 til 120 individer. Dette har preg av vårjakt og bestandsregulering, noe skadefellingsforskriften ikke åpner for.
Enkelte kommuner tillater skadefelling av grågås langt inn i hekketida og åpner for å skyte hekkende gjess med unger. Praksisen varierer, noen kommuner er restriktive mens andre tildeler skadefellingsløyver med rund hånd.
I andre tilfeller er ikke vilkårene for skadefelling innfridd, for eksempel ved at det ikke foreligger skade av vesentlig økonomisk betydning. Det gjelder særlig i tilfeller der eiere av fritidseiendommer søker om skadefelling fordi de vil ha plenen mot sjøen fri for gåseavføring eller ikke liker lyden av grågåsa om våren.
Noen av mediesakene i denne forbindelse:
http://bygdebladet.no/nyheter/klage-pa-skadefelling/19.11866
Dyrenes Rett jobber målrettet overfor forvaltningen for å få slutt på den utbredte skadefellingen av fugler og andre dyr i hekke- og yngletiden, og for at man i stedet skal legge vekt på forebyggende tiltak som kan gi bedre og mer langsiktig effekt. I den forbindelse er det ved flere anledninger sendt ut brev til alle kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn i landet.
Det er vanskelig å få omgjort vedtak om skadefelling, men så langt har Fylkesmannen opphevet et skadefellingsvedtak etter klage fra Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus, og Dyrenes Rett. Dette gjaldt skadefelling av 2 grågjess på en fritidseiendom i Nordre Frogn, der begrunnelsen fra søkere var påstått støy fra gjessene og tilgrising på plen ved sjøen. Dette var en viktig prinsippsak å få gjennomslag for, med en viktig signaleffekt om at man må tolerere naturlig fugleliv når man bosetter seg ved sjøen, og ikke kan kreve å få avlive gjess og deres unger bare på grunn av deres nærvær.
https://www.amta.no/gragas/viltnemnda/frogn-kommune/far-ikke-skyte-gjess-likevel/s/5-3-379127
Kontakt oss gjerne om skadefellingssaker i din kommune.
Seier til oppdrettsendene
Godseierjakta på ender i Telemark innebar at flere tusen andunger årlig ble importert fra Sverige og satt ut på godsene til Cappelen Skoger og Løvenskiold-Fossum for å bli utnyttet til jaktformål. Flokker på hundrevis av overlevende ender etter jakta slo seg ned rundt om i fylket og søkte til folk for mat, og dette skapte konflikter. For Nome kommune ble løsningen å innlemme forbud mot mating av ender og måkefugler i politivedtektene.
https://www.nrk.no/telemark/her-kan-det-bli-forbudt-a-mate-fuglene-1.13737082
Dette ble starten på et langvarig arbeid for å motvirke en fuglefiendtlig politikk, der sultne tamender skulle nektes mat i stedet for å få hjelp, og måker som sliter med dårlig næringstilgang i havet skulle også rammes. Flere organisasjoner protesterte, men uten å nå frem. Dyrenes Rett sendte klage til kommunen og brev til Miljødirektoratet og Miljødepartementet, hadde flere utspill i media og jobbet overfor Politidirektoratet for å prøve å motvirke et fôringsforbud som også kunne få ringvirkninger til andre kommuner.
https://www.pressreader.com/norway/varden/20171110/281496456563883
En lokal representant for Dyrenes Rett i Ulefoss hadde lang erfaring med de sultne endene. Hun kjempet for aksept for å mate dem og for å motvirke de negative holdningene som var rettet mot fuglene og de som prøvde å hjelpe dem, i stedet for mot godseiererjakta som var årsaken til problemet. Hun var i dialog med kommunen og kontaktet flere organisasjoner for å få stoppet lidelsene.
Så begynte det endelig å gå rette veien for endene. Politidirektoratet avviste Nome kommunes fôringsforbud med begrunnelse i at håndhevelse av forbud mot mating av fugler på offentlig sted ikke anses som en politioppgave. Litt senere vedtok Miljødirektoratet å stoppe utsettingen av ender til jaktformål. Dette var en følge av klager fra NOAH og Norsk Ornitologisk Forening, og med faglig grunnlag i en rapport fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, som konkluderte med blant annet dårlig velferd for de utsatte endene og mulige negative miljøkonsekvenser og genetiske konsekvenser.
Etter et nytt møte med kommunen fikk representanten for Dyrenes Rett gjennomslag for oppretting av en fôringsstasjon for endene. Folk hadde endelig forstått at det ikke var endene som var problemet, men at de var ofre for en kommersiell jakt som vi forhåpentligvis ikke vil få se mer av i Norge.
https://www.nrk.no/telemark/endene-far-egen-foringsplass-1.13940330
Kampen for svanen «Havnesjefen»
FOTO: NINA JONSSON
Mange kjenner historien om den karismatiske svanen «Havnesjefen» i Os, som forsvarte sitt territorium og sin familie etter at han hadde opplevd flere episoder med trakassering og mishandling fra folk. Som følge av hans forsvarsadferd ble han i juli 2017 dømt fra livet av Os kommune, og natt til 3. august ble han fanget inn av kommunens ettersøksring og slått i hjel.
https://www.dagbladet.no/nyheter/havnesjefen-er-dod/68558909
Kampen for Havnesjefen og forsøket på å redde ham og finne andre løsninger enn avliving, samlet dyrevenner over hele landet. Det har knapt vært en sak som har vekt et så sterkt og samlet engasjement, og som samtidig har fått opp folks øyne for intoleransen i samfunnet for dyrs naturlige adferd.
Mange innspill og klager ble sendt til Os kommune etter avlivingsvedtaket på «Havnesjefen», og flere parter anmeldte forholdet etter det brutale drapet. Det er liten tvil om at kommunen brøt dyrevelferdsloven da de bestemte at en fullvoksen svane skulle avlives med slag mot hodet. Forskrift om avliving av dyr tillater at fjørfe under 3 kilo kan avlives ved nakketrekk etter bedøvelse med slag mot hodet. En voksen svane kan veie inntil 14 kilo. Så langt har ikke Dyrenes Rett fått svar fra politiet om hvor anmeldelsen står, men det ligger trolig an til at den blir henlagt.
«Havnesjefen» blir nok ikke glemt. For mange er han blitt et symbol på den urettferdighet og intoleranse som ville dyr ofte lider under og det manglende rettsvern som dyr generelt har i samfunnet vårt.
Dyrenes Rett 