Det kyllingnæringen ikke vil at folk skal se

Kyllingfarm

Omtrent en fjerdedel av rundt 70 millioner kyllinger som årlig slaktes i Norge har beinproblem.  En halv million kyllinger har vingebrudd ved ankomst til slakteriet, trolig påført under plukking.  Dette er en del av virkeligheten som næringen prøver å skjule.

Den siste uka har to kyllingfjøs åpnet dørene gjennom innslag i Dagbladet og på TV2. Senterpartipolitiker Emilie Enger Mehl var med, og passet på å fremheve at ingen kyllinger hadde beinproblem. Det var ikke så rart, i og med at kyllingene som ble vist frem bare var 3 og 10 dager gamle.

Hvorfor viser ikke næringen frem kyllinger mot slutten av deres 32 dager gamle liv, når omtrent en fjerdedel halter og mange har sviskader på grunn av ammoniakkholdig strø?  Svaret er innlysende:  Det er dårlig reklame for næringen.

Det er ikke bare de overfylte hallene med tusener av dyr og fravær av solskinn, gress og et naturlig liv som er problemet. Den ekstreme veksten er en stor belastning for fuglenes anatomi og helse.

Lidelsene som rammer kyllinger i deres korte liv – som beinproblem, ascites som fører til væskeopphoping i buken, hjertesvikt og akutt sirkulasjonssvikt – er knyttet til den raske veksten. Svært mange kyllinger har også sviskader under føttene. I 2012 gjaldt det 8,5 prosent av alle flokkene som ble undersøkt på slakteriene.

Forskningsprosjektet ”Skader og transportdødelighet hos slaktekylling” viste at 20-25 prosent av slakteklare kyllinger i Norge hadde moderat halthet, mens få kyllinger hadde alvorlig halthet.

Det utgjør rundt 15 millioner kyllinger som lever med smerter. En undersøkelse har vist at kyllinger med beinproblem velger mat med smertestillende middel når de får mulighet. (EU Scientific Commitee on Animal Health and Animal Welfare, 2000)

En studie fra 2015 viste at 0,8 prosent av alle norske kyllinger hadde vingebrudd ved ankomst til slakteriet, trolig påført under plukking. 3,1 prosent av kyllingene på slaktelinja hadde vingebrudd.

Over en halv million kyllinger påføres altså vingebrudd allerede før de sendes til slakteriet.

Brudd på regelverket er et annet problem. Mattilsynets tilsyn med kyllingbransjen i 2011 avdekket regelverksbrudd i 132 av 152 besetninger, valgt ut etter en risikovurdering. 102 av besetningene hadde alvorlige avvik som medførte tiltak. Det ble avdekket brudd på regelverket ved 4 av 5 slakteri.

Tusener av kyllinger som tumler pipende rundt i en stor hall er et trist syn, selv før de har utviklet beinproblem. Ifølge veterinær Bergljot Børresen er den uavbrutte pipingen de første dagene av kyllingenes liv et kallerop etter mor. Kyllinger som er hos mora er stille, bortsett fra når de mister henne av syne.

Reklamen for kjøtt, egg og melk er bevisst villedende.  Næringen vil ikke at folk skal se griser i betongbinger, kyr på bås, høner i bur og forvokste kyllinger som halter rundt i ammoniakkholdig strø – og velger i stedet å vise et pyntet bilde. Men når næringen prøver å kamuflere virkeligheten viser det at den har noe å skjule.  Det gjør det bare enda viktigere å få frem sannheten.

Skriv gjerne til Norsk Fjørfelag, Nortura og Animalia og krev at det blir slutt på å selektere hva folk skal få se, men at sannheten om hvordan dyrene lever og dør må komme frem:

gunvor@nfl.no, firmapost@nortura.no,  animalia@animalia.no

Kilder:

Dyrevelferd slaktekylling – Animalia:

https://www.animalia.no/globalassets/publikasjoner/kjottets-tilstand/kt17-dyrevelferd-godkjent.pdf

Rapport dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen 2012 – Mattilsynet:

https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/ansvar_og_oppgaver/rapport_dyrevelferd_i_slaktekyllingproduksjonen_2012.7498/binary/Rapport%20dyrevelferd%20i%20slaktekyllingproduksjonen%202012

 

Reklame

Artene trenger ikke mer jakt, men mer vern

close up of rabbit on field

Photo by Pixabay on Pexels.com

Landbruks- og matdepartementet har i budsjettet for 2019 etablert en ny ordning for å stimulere barn og unge til økt forståelse for bruk av utmarksressursene og legge til rette for tiltak som fremmer jaktbasert friluftsliv.

Tildelingen for 2019 er på ca. 2,1 millioner kroner.  Saken er på høring.

Tap av naturmangfold er et av de største miljøproblemene i vår tid.  På 40 år er 60 prosent av jordens dyreliv blitt borte.  I Norge er 27 av 78 vurderte pattedyr og 35 prosent av hekkende fuglearter rødlistet.  30 prosent av sjøfuglene på fastlandet er forsvunnet, og 16 av 28  marine sjøfuglarter er rødlistet.

De rødlista artene rype, hare, ærfugl og svartand jaktes fortsatt. I jaktåret 2017/2018 ble det felt 167.000 ryper og 13.720 harer.  På toppen av dette kommer naturlig dødelighet. Rypa er en nøkkelart og viktig for en rekke andre arter – blant annet trua arter som jaktfalk, snøugle og fjellrev.  Skyting av 150.000-200.000 ryper i året for rekreasjon kan bety at andre arter som har rype som en viktig del av livsgrunnlaget vil sulte.

Jakt påvirker også andre menneskers naturopplevelser.  Naturen blir fattigere på liv og rekreasjonsverdien blir redusert for flertallet som ikke jakter. Lidelsene for dyrene som skytes er også en grunn til å redusere jakta, fremfor å stimulere flere til å ta del i den.

Landbruks- og matdepartementet burde i stedet bevilge penger til tiltak som kan bidra til å redde arter, holde naturen ren, rydde skjærgården for plast og annen forsøpling, tilrettelegge for pollinerende insekter, fugler og pinnsvin i hagen og stimulere til økt forståelse for at vi må ta vare på naturen og dens mangfold.

Vi trenger ikke mer nedskyting av dyr, mer lidelser for dyr og mer utnytting av naturen.  Vi trenger mer vern, mer forståelse for de sårbare økosystemene og mer respekt for liv.

Vær gjerne med å svare på høringen, og skriv noen ord til Miljødirektoratet: post@miljodir.no

Saksdokumentene og skjema for å gi elektronisk tilbakemelding på høringen ligger på denne høringssida: https://tema.miljodirektoratet.no/horing2019-2162

Grågjess skytes i hekketida og selges til gourmetrestauranter

animal beak beautiful bill

Photo by Pixabay on Pexels.com

En gårdbruker på Musvær i Tromsø kommune har fått tillatelse til å skyte til sammen 45 grågjess på eiendommene sine i hekketida.  Dette har mer preg av jakt enn skadefelling.

Det legges opp til å skyte en gås hver tredje dag.  Erfaringer fra andre steder der det gis begrensede skadefellingstillatelser, er at gåsa kan holde seg borte i flere uker etter at ett individ er felt.  På Musvær leveres gjessene til restauranter, og dette gir en biinntekt som kan motivere til å felle langt flere gjess enn det som er nødvendig for å avverge skade.

Kommunen skriver i vedtaket at det er ønske om å redusere den hekkende bestanden noe, da skaden er avhengig av antall hekkende fugl også.  Samtidig er det påpekt at det i størst mulig grad skal felles ikke hekkende fugler.  Men det er svært vanskelig å skille mellom voksen fugl og ungfugl på avstand.  Felling av hekkende grågås vil med stor sannsynlighet føre til etterlatte og sultende unger.  Det strider mot dyrevelferdslovens forbud mot å sette dyr i hjelpeløs tilstand og naturmangfoldlovens bestemmelse om at unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.

Dyrenes Rett klager på vedtaket og ber kommunen om å gi klagen oppsettende virkning.  Skadefellingen på Musvær fungerer som jakt, der fugler felles jevnlig gjennom hekketida og selges som gourmetmat til restauranter.  Jakt skal ikke foregå i fuglenes hekketid, på en tid når fuglene er ekstra sårbare og beskytter ungene sine.  Ynglefredningsprinsippet er sterkt vektlagt i lovverket.  Skadefelling av 45 grågjess på en eiendom er bestandsregulerende tiltak som forskriften ikke åpner for, og medfører en uthuling av lovverket.

Dette er uetisk jakt i grågåsas hekketid og bør stoppes.

Tips oss gjerne om du kjenner til tilfeller av skadefelling i yngletida.  dyrenes.rost@gmail.com