I begynnelsen av juli 2020 fikk Mattilsynet bekymringsmelding fra Matmerk om sauer som stod uklipte og skitne i et fjøs i Målselv i Troms. Mattilsynet hadde i 2017 og 2019 fått bekymringsmeldinger om samme gård. Likevel reiste de ikke på tilsyn. 13. september, mer enn tre måneder senere, ble over 80 sauer funnet døde i fjøset.
Faksimile fra Folkebladetom dyretragedien i Målselv
Sauene stod inne gjennom tre måneder og sultet i hjel, mens beitene stod grønne utenfor. Hadde Mattilsynet reist på tilsyn ville dyretragedien vært unngått. Når sauer står skitne og uklipte i et fjøs i juli, burde alarmklokker ringe. På den tiden er de fleste sauer i fjellet.
Bekymringsmelding fra Matmerk, som har med internkontroll og kvalitetssikring i landbruket å gjøre, burde blitt tatt på alvor. Tidligere bekymringsmeldinger om samme gård tilsa også at det var grunn til å undersøke.
Dyrene kunne fått hjelp. De kunne ha kommet på sommerbeite. I stedet stod de i fjøset med vinterull og sultet i hjel gjennom sommeren, etter at Mattilsynet var blitt varslet. Bonden er dømt til ett år og fire måneder fengsel for brudd på dyrevelferdsloven. Saken bør få etterspill for Mattilsynet også.
Dyretragedie på hestegård
I en tiårsperiode har den samme avdelingen i Mattilsynet fått utallige bekymringsmeldinger om vanstell og magre hester på Bunes gård. I juni i år gav Mattilsynet eier frist til 13. juni på å fôre opp to underernærte hester. Etter tilsyn 15. juli ble fristen utsatt til 15. september. I mellomtiden forsvant en av av de magre hestene fra beitet og ble funnet død 11. september.
Nå har eier fått ny frist til å fôre opp den gjenværende underernærte hesten til 15. oktober. Slik får eier sjanse etter sjanse, mens dyrene lider.
Privat foto:En av de underernærte hestene på Bunes gård
Mattilsynet sier at de ikke kan gå for fort frem, og at de ikke vil gjøre vedtak om avliving som første tiltak. Denne saken har pågått i ca. ti år, så de har ikke gått for fort frem. Avliving trenger heller ikke å være første tiltak. De kan la hestene omplassere.
Utallige dyr lider i Norge på grunn av at Mattilsynet ikke følger opp. Dyrehold får utvikle seg til dyretragedier under Mattilsynets oppsyn, andre utvikler seg etter bekymringsmeldinger som ikke blir fulgt opp. Dårlig dyrehold får hangle videre, og minimumskravene i lovverket blir ofte ikke oppfylt fordi Mattilsynet ikke håndhever dem.
Dyr i Norge er nærmest uten beskyttelse fra det offentlige. Det eneste virkemiddelet som gjenstår når Mattilsynet svikter er å anmelde etaten for tjenesteforsømmelse.
Helt siden 2012 har Mattilsynet vært kjent med at samtlige dyr i et båsfjøs i Bjørnafjorden kommune har stått inne om sommeren. Ifølge flere kilder går lovbruddet enda lenger tilbake i tid, til i hvert fall 2008. I en undertegnet erklæring som Dyrenes Rett har mottatt står det at ingen storfe er blitt sett ute på 16 år.
I 9 år har Mattilsynet sporadisk dukket opp og veiledet bonden om lovverket, uten å pålegge ham å oppfylle det. Deres oppgave er ikke bare å informere om lovverket, men å sørge for at det blir fulgt. De har flere virkemidler til rådighet, som tvangsmulkt, overtredelsesgebyr og aktivitetsnekt, men ingen virkemidler er benyttet. De kan også rapportere dyrehold til kommunen, som kan vurdere trekk i produksjonstillegg. Mattilsynet vil ikke informere om det er blitt gjort i dette tilfellet. De få gangene de har fattet eller varslet vedtak er vedtakene blitt lukket uten at lovverket er blitt oppfylt.
Følgene av Mattilsynets unnlatelser er at alle dyrene stod inne også årene etter 2012, mens bonden fikk stadig nye frister. Først i 2020 – 8 år etter at Mattilsynet avdekket brudd på mosjonskravet og etter omfattende press fra dyrevernere – kom kyrne ut, men bare i en luftegård, der de vasser rundt i avføring. Der står dyrene til mosjonsperioden er over, og de settes tilbake på båsen.
Grovt lovbrudd
I alle disse årene har kyrne stått bundet på bås fra de kalvet som kvige og til de ble sendt til slakteriet. De har stått lenket på samme sted døgnet rundt, året rundt og livet ut. De har ikke fått oppleve dagslys, sol, frisk luft og naturlig bevegelse. Permanent fastlenking og inaktivitetet er en stor påkjenning for ethvert individ – det fører til stivhet, dårlig beinhelse og andre helseproblemer. Denne dyremishandlingen er Mattilsynet medskyldig i.
Bilde fra 2019: Ku som aldri har vært uteBilde fra 2019: Ku som aldri har vært uteBilde fra 2019: Ku som aldri har vært ute
Bilde fra sommeren 2021
I slike korte band har kyrne stått bundet hele sitt voksne liv, uten å få en dag ute
Mattilsynet har ikke gjort noe for å hjelpe dyrene, annet enn å dukke opp av og til og minne om lovverket, og purre på luftegård. I luftegården går 10-18 kyr og kviger på betonggulv i et miljø som flyter av urin og avføring. I fjor ble det lagt ut noen matter, etter press på Mattilsynet – som mente at det ikke er et krav at kyr skal ha mjukt underlag i en luftegård. De mente heller at bonden kunne ta dyrene inn om natta. Dyrene deler på ei vannbøtte, som ikke engang dekker behovet til ett dyr. Denne bøtta er i lange perioder tom. Bekymringsmeldinger til Mattilsynet om dette har heller ikke ført frem.
Mattilsynets egne bilder viser en skitten luftegård og ei skitten bøtte med litt forurenset vann. Mattilsynet kaller det en av de beste luftegårdene de har sett. Bildene taler for seg, også bildene som Mattilsynet selv har tatt i år.
Bilde tatt av Mattilsynet 8. september 2021Bilde tatt av frivillige sommeren 2021
Bilde tatt av Mattilsynet 8. september 2021
Bilde tatt av frivillige sommeren 2021Bilde tatt av frivillige sommeren 2021Bilde tatt av frivillige sommeren 2021
Bilde tatt av frivillige sommeren 2021.
Luftegård en reserveløsning
Til tross for at dyrene vasser i skitt og ikke har en tørr liggeplas, pålegger ikke Mattilsynet dyreeier å bedre reinholdet. Bildene som de selv tok under tilsyn 8. september viser det samme som frivillige har dokumentert gjennom hele sommeren – dyrene lever i et skittent, vått og utrivelig miljø i mosjonsperioden. Med vått og skittent underlag vil dyrene vegre seg for å legge seg. Det som skulle være et velferdskrav er for dyrene en plage.
Veilelder til forskrift om hold av storfe sier: «Luftegård og mosjonsgang ansees som reserveløsninger der naturlig utendørs område er meget vanskelig eller ikke tilgjengelig.» Mattilsynet skriver at bonden disponerer 11 eiendommer med til sammen 56,3 da innmarksbeite. Han har altså rikelig med beiter til alle sine dyr. Det er ingen forutsetning at beitet skal ligge ved fjøset for dyr i et båsfjøs. Det gjelder bare for løsdriftsfjøs med robotmelking.
Mattilsynet skriver at det er et klart brudd på lovverket at beite ikke blir benyttet. Likevel har de ikke pålagt eier å rette opp. Gjennom 9 år har de kun veiledet om beiting, og bonden har fått gjøre som han ville. Mattilsynet har grovt sviktet sin oppgave som forvalter av lovverket.
Mattilsynet pynter på rapporter
I rapporter etter tilsyn skriver Mattilsynet at dyrene er normalt reine, at kyrne har mjukt og tørt underlag og at kalvene har rein og tørr liggeplass. Bilder fra i sommer viser en annen virkelighet.
Bilde tatt sommeren2021
Bilde tatt sommeren2021
Bildetatt sommeren 2021Bilde tatt sommeren2021
Historikk
Mattilsynet har i en rapport av 22. september 2021 beskrevet historikken til saken, fra lovbruddet ble oppdaget i 2012.
Juli 2012: Alle dyrene var inne under tilsynet. Det ble fattet vedtak om at dyreeier skulle komme med en skriftlig og detaljert plan for hvordan mosjonskravet skulle oppnås. Da eier la frem en slik plan, lukket Mattilsynet vedtaket.
9. september 2014: Nytt tilsyn. Samtlige dyr stod inne. Eier opplyste at ingen av dyrene hadde vært på sommerbeite, og han hadde ikke planer om å ha dem ut resten av beitesesongen heller. Han viste frem planer om en luftegård, som han antok skulle stå ferdig til sommer 2015.
Mattilsynet vedtok at dyreeier måtte iverksette tiltak som sikret alle storfe i dyreholdet mosjon og fri bevegelse i minimum 8 uker i sommerhalvåret. Fristen ble satt til 1. juli 2015.
9. august 2015: Alle dyrene stod fortsatt inne. Ingen av kyrne hadde vært på beite. Arbeidet med luftegård var påbegynt. Dyreeier fikk ny frist til 1. juli 2016 med å ha ut dyrene.
1. juli 2016: Alle dyrene stod inne. Mattilsynet fattet vedtak om løpende tvangsmulkt fra 10. august 2016 for å gjennomføre vedtaket. Da eier gav tilbakemelding 7. august om at luftegården stod ferdig og at ungdyrene ble sluppet ut, lukket de vedtaket, uten å sjekke videre.
Ingen tilsyn neste år. Ifølge kilder ble luftegården dette året benyttet til lagerplass.
21. juni 2018: Nytt tilsyn. Det var enkelte dyr i luftegården. Resterende storfe ville ifølge bonden bli flyttet ut senere. Det ble ikke sjekket om det ble gjort.
2019: Forholdene på gården ble dokumentert av frivillige fra august og utover. Ingen dyr ble observert i luftegården. Bilder fra dyreholdet viste at kyr, kviger og kalver stod inne. Det ble dokumentert skitne kyr på bås, som vist ovenfor, og skitne, sølete forhold for høner og kalkuner, med fôr- og drikkekar fylt opp med avføring.
Bilde tatt i 2019 Bilde tatt i 2019
Det ble etter dette mobilisert på nett for å presse Mattilsynet til å følge opp. Neste år kom kyrne for første gang ut i luftegård, og noen kvigekalver fikk en periode på beite. Det samme i 2021.
Forholdene for fjørfe er ikke dokumentert etter 2019. I sommer påpekte Mattilsynet skittent, brunt drikkevann til endene, men uten å pålegge eier å rette opp. De nøyde seg med å veilede, slik de har gjort hele tiden.
Nytt varsel om vedtak
Mattilsynet har i brev av 22. september 2021 varslet dyreeier at «vi vurderer å gi deg pålegg om å oppfylle mosjonskravet i 2022». Da har det gått 10 år der dyrene er blitt fratatt sin beiterett, og man er tilbake der det startet i 2012 – med et varsel om å oppfylle lovverket. Ordlyden i varselet gir ikke særlig grunn til forhåpning om at noe skal bli bedre. Mattilsynet skriver: «Vi kan forstå at luftegården din kan være nødvendig for å oppnå 8 ukers mosjon av kyr som står i laktasjon/aktiv melkeproduksjon i hele sommerhalvåret.» Dermed gir de bonden et smutthull til å fortsette å lure seg unna.
I luftegården vasser dyrene i flytende møkk og deler på ei vannbøtte med skittent vann. De har det ikke bedre der enn på båsen, kanskje verre siden de ofte ikke får slukke tørsten på varme dager. Dette er godt nok for Mattilsynet. De gir ikke engang bonden pålegg om å bedre reinholdet eller sikre dyrene tilstrekkelig og reint vann. De veileder angående vanntilførsel, men reinholdet i luftegården får bonden styre selv.
Anmeldelse av bonden og Mattilsynet
Bonden og Mattilsynet er anmeldt – bonden for mangeårig brudd på mosjonskravet, Mattilsynet for tjenesteforsømmelse.
Det er trolig mange lignende tilfeller der kyr ikke kommer ut om sommeren. Det er trolig også flere tilfeller som er kjent av Mattilsynet, uten at de følges opp.
Nå er det for sent for mange kyr som aldri fikk oppleve gleden ved å komme ut. Heller ikke denne sommeren fikk kyr og kviger komme på beite. Mange kyr er blitt slaktet mens Mattilsynet har unndratt seg sitt ansvar. I sommer ble 8 kyr slaktet og ei ku selvdøde av mastitt, etter forsøk på å behandle henne. Mattilsynet viser til dette i den siste rapporten, uten å nevne kuas lidelser med ett ord. De veileder heller ikke eier om å prøve å forhindre at dyr selvdør i fremtiden.
Mattilsynet må presses til å gjøre jobben sin
Mens de fleste reagerer med forferdelse på at dyr behandles så dårlig, viser Mattilsynet en likeglad holdning. De er mest opptatt av at de belastes med mange bekymringsmeldinger og at vi tar opp deres tid når vi ringer dem. Hadde de fulgt opp hadde de sluppet alle disse henvendelsene. Mattilsynet kunne pålagt bonden å slippe ut dyrene sommeren 2012, og om nødvendig benyttet opptrappende virkemidler. Da hadde de spart seg selv for mye arbeid, og viktigst – de ville spart dyrene for mye lidelser.
Når vi etterlyser handling hevder Mattilsynet at de følger opp, om ikke så raskt som vi forventer. Vi forventer virkelig at det ikke skal ta 10 år å sørge for at en bonde som bryter mosjonskravet og som har over 50 mål med innmarksbeite, får dyrene på beite. Vi forventer at kyr som har stått permanent oppbundet i årevis skal få hjelp før det er for sent. Vi forventer at den etaten som er satt til å ivareta dyrevelferden og forvalte lovverket gjør jobben sin. Vi forventer også at de som har ansvar for denne viktige oppgaven har litt empati med dyrene.
Mattilsynet Bergen og omland bør fortsatt få henvendelser, inntil dyrene får det minimum av 8 uker på beite som de har rett på. En skitten og utrivelig luftegård er ikke et egnet sted å oppfylle mosjonskravet. Mattilsynet hevder at alle dyrene utenom ei ku har fått 8 uker i luftegården i sommer, fra den ble tatt i bruk ca. 25. mai og til kalvingen var i gang i midten av juli. Dette tidsrommet utgjør ikke 8 uker, og kyrne tas vanligvis inn i god tid før kalving. Slik pynter Mattilsynet på virkeligheten, selv om 8 uker i skitt og søle og med lite og forurenset vann ikke har noe med velferd å gjøre. Likevel vil Mattilsynet fortsette å la bonden mosjonere kyrne i luftegården. Det betyr at alt kan fortsette som før.
Vær med å kreve at kyrne får sin lovfesta rett
Mattilsynet sentralt bør kontaktes, og Landbruks- og matdepartementet bør få kjennskap til hvordan Mattilsynet opererer.
Skriv gjerne også til TINE og fortell hva du synes om at deres leverandør behandler dyrene så dårlig. Denne bonden har i mange år fått ekstra betalt for å levere sommermelk fra kyr som har stått på bås hele sommeren, og som nå vansmekter i en skitten luftegård i mosjonsperioden.
Mattilsynet har ansvar for å ivareta dyrevelferden, men de svikter gang på gang. Ofte er det først når forholdene er så forferdelige at dyr er utsulta eller døende at det blir tatt affære. Da er det som regel for sent for dyrene. I noen tilfeller får bonden straff, men i de aller fleste tilfellene får vedkommende fortsette sitt dyrehold. Slik er dyrevelferden i Norge.
På en gård i Bjørnafjorden kommune står det kyr på bås som aldri har vært på beite. Ifølge flere kilder har mosjonskravet blitt brutt i hvert fall siden 2008. Mattilsynet ble kjent med forholdene under et tilsyn i 2012. I alle disse årene har Mattilsynet veiledet, oppfordret og ikke fulgt opp egne vedtak, men bare lukket sakene, slik at dyrene til dags dato ikke har kommet på beite.
Ni år med svik
I 2012 påla Mattilsynet eier å legge frem en plan for oppfylling av mosjonskravet. Eier la frem en plan og Mattilsynet lukket saken. De to neste årene stod dyrene fortsatt inne. I 2014 påla Mattilsynet igjen eier å oppfylle mosjonskravet. Eier opplyste at han hadde planer om en luftegård. De to neste somrene stod dyrene fortsatt inne. I 2016 gav Mattilsynet eier varsel om tvangsmulkt. Eier opplyste at luftegården stod ferdig, og saken ble lukket uten tvangsmulkt. To år gikk før Mattilsynet kom på nytt tilsyn. Da stod det ungdyr i luftegården. Høsten 2019 ble forholdene på gården dokumentert, og neste år ble det mobilisert på nett for å få Mattilsynet til å følge opp. Det førte til at kvigekalvene for første gang kom på beite, mens kviger og kyr bare kom ut i luftegården. Slik har det vært også i 2021.
I luftegården står og ligger dyrene på vått underlag med mye møkk som samler seg opp. Den eneste perioden de blir løst fra båsen og får bevege seg fritt, rusler de rundt på betong i sin egen avføring. Kalvingen starter i midten av juli. Etter denne tiden står kyrne på båsen.
Lovbrudd får ingen konsekvenser
Det er et alvorlig lovbrudd å holde kyr lenket på bås året rundt og livet ut. Likevel har Mattilsynet ikke reagert med økonomiske sanksjoner. I stedet har de latt lovbruddet fortsette år etter år, og kommet dyreeier i møte ved å la ham finne en løsning for lufting som tjener ham, men som ikke tjener dyrene.
Mattilsynet har fått utallige bekymringsmeldinger, mailer og telefoner. Det er mobilisert på nett, men alt som kommer ut av det er at Mattilsynet reiser på tilsyn, oppsummerer forholdene, veileder om avvik og reiser derifra uten å følge opp.
I sommer har det vært flere bekymringsmeldinger til Mattilsynet om lite vann til dyrene i luftegården. I juli bad vi Mattilsynet om å ta en telefon til eier, da dyrene stod i lange perioder uten vann i 30 varmegrader. Svaret var at de skulle se hva de kunne gjøre med vannbøtta. De gjorde ingenting. Vi sendte i stedet melding direkte til dyreeier.
Gjennom to år er det blitt dokumentert uverdige forhold – skitne dyr, skittent levemiljø, skittent drikkevann eller mangel på drikkevann, en syk katt som ikke fikk oppfølging og ei ku som selvdøde av mastitt i fjøset, etter å ha blitt forsøkt behandlet av veterinær. Dette er beskrevet av Mattilsynet i rapporter, men de har likevel så langt konkludert med at det ikke er behov for videre oppfølging.
Alle dyrene er ikke like skitne som denne kua. De fleste dyrene beskrives av Mattilsynet som normalt reine. Men det som er dokumentert utenom tilsynene er bekymringsfullt. Det gjelder også forholdene for fuglene.
Det eneste pålegget Mattilsynet har gitt de to siste årene var å fjerne ei gravemaskin fra luftegården til hestene for å gi dyrene større uteområde. Pålegget gjaldt også fremtidig lagring av gjenstander i luftegården. Senere opphevet Mattilsynet pålegget da antallet hester ble redusert. Siste tilsynsrapport viser at en traktor og ei avlesservogn nå er plassert i luftegården i tillegg til gravemaskina. Dette illustrerer problemet. Mattilsynet følger ikke opp og eier er klar over at han kan gjøre som han vil.
Total svikt i systemet
Tilsynet fungerer ikke. Det er det samme problemet med Mattilsynet flere steder. Folk står maktesløse og det finnes ingen instans å henvende seg til, da systemet beskytter seg selv. Mattilsynet er selv klageinstans for saker som angår Mattilsynet, og Landbruks- og matdepartementet er opptatt av å verne næringsinsteressene.
Mattilsynet har klare plikter som offentlige ansatte, og unnlatelse av å oppfylle disse pliktene rammes av straffeloven § 324 og § 325. Vi har derfor anmeldt Mattilsynet for tjenesteforsømmelse. De som svikter dyrene så grovt bør ikke sitte i stillinger som innebærer ansvar for dyrevelferd. Når Mattilsynet gjør en så elendig jobb er dyrene uten beskyttelse fra det offentlige.
Bonden er samtidig anmeldt for å ha brutt mosjonskravet i mange år.
Vi reagerer også på at TINE, som er blitt varslet flere ganger om denne saken, ikke gjør noe. De reklamerer for kyr på beite, fullt klar over at mange kyr – som i dette tilfellet båskyr – aldri ser ei sommereng.
Vær med å kjempe for dyrene
Vi gir ikke opp før dyrene får sin beiterett. Politikerne er også kontaktet om denne saken. Men det trengs hjelp fra flere. Vær med å skrive til landbruks- og matministeren om problemet med at dyrene ikke får det minimum av velferd som det er politisk bestemt at de skal få. Skriv også til Mattilsynet, avdeling Bergen og omland, og krev at de følger opp lovverket, retter opp i uverdige forhold og pålegger eier å slippe dyrene på beite.
Dyrenes Rett 