Foto: Nettverk for dyrs frihet
Det er blitt stille rundt grisene. Løftet om å rydde opp handler nå mest om å prøve å reinvaske næringen. Men bakom de stengte dørene fortsetter lidelsene for grisene.
I 2019 lovet næringen full opprydding etter at Norun Haugen hadde gått undercover i 13 grisefjøs og dokumentert systematiske brudd på dyrevelferden i alle fjøsene. Arbeidet hennes ledet til dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter», som viste systematisk bruk av vold, kastrering av ubedøvde griser og dyr som ble etterlatt for å dø uten hjelp.
Sak fra NRK: Bryter loven med vitende og vilje – Dokumentar (nrk.no)
Etter dokumentaren kjørte næringen en stor annonsekampanje, der de garanterte for dyrevelferden. Mange trodde kanskje på reklamen og løftene fra næringen om at grisene hadde fått det bedre.
Men to år etter kom nye sjokkavsløringer. I perioden 2015-2021 undersøkte Nettverk for dyrs frihet 85 grisefjøs, og fant brudd på lovverket for dyrevelferd i samtlige fjøs. De så dyr som vasset i avføring, dyr med avbitte kroppsdeler, døde dyr i bingene og ulovlig fiksering av purker.
Sak fra NRK: Griseindustriens brutte løfter – Dokumentar (nrk.no)
De neste to årene gjennomførte Mattilsynet en nasjonal tilsynskampanje for gris. I januar 2023 kom rapporten: «Nasjonal tilsynskampanje om velferd for svin 2021-2022». Til tross for at kampanjen var varslet, ble det funnet ett eller flere brudd på minimumskravene for dyrevelferd i 56 prosent av de 582 tilfeldig valgte dyreholdene.
Mattilsynets rapport: Nasjonal tilsynskampanje om velferd for svin 2021–2022 | Mattilsynet
Noen av Mattilsynets funn:
26 prosent (en av fire) brøt reglene for bruk av strø.
36 prosent (en av tre) brøt reglene for bruk av rotemateriale.
24 prosent (en av fire) brøt reglene for oppfølging av skadde og syke dyr. Dette utgjorde totalt 758 griser i 142 besetninger.
Funn av dyr med skader og sykdommer:
447 griser med halesår, fordelt på 75 besetninger.
28 griser med bogsår, fordelt på 8 besetninger.
33 griser med andre typer sår, fordelt på 6 besetninger.
157 griser med halthet, fordelt på 69 besetninger.
69 griser med sykdom/redusert allmenntilstand, fordelt på 22 besetninger.
Til tross for at det på en rekke gårder ble funnet flere dyr med sår og andre skader som ikke ble behandlet, ble ingen dyreeier anmeldt og ingen dyrehold ble avviklet.
Tilsynskampanjen ledet dermed heller ikke til en opprydding i grisenæringen.
Landbruks- og matministeren skjøv ansvaret for å rydde opp over på næringen, selv om næringen gang på gang har sviktet i nettopp dette – å rydde opp.
Grisenes virkelighet
En av tre produsenter oppfyller ikke kravet til rotemateriale, og en av fire oppfyller ikke kravet til strø. Mattilsynets bilder viser griser som går i binger uten strø og der dyrene er innsmurte med avføring. Noen av bildene er publisert i denne saken på NRK:
En av fire produsenter unnlater å gi skadde og syke dyr nødvendig oppfølging. Griser med halesår, liggesår, leddbetennelse, brokk og prolaps går i binger sammen med andre griser, med fare for at skadene vil forverres, eller de isoleres i binger uten å få behandling for skadene.
«Griseindustriens hemmeligheter» viste en purke med et stort skuldersår som ble overlatt til seg selv. I flere dager lå hun hjelpeløs på betonggulvet i en binge, ute av stand til å reise seg. Bonden ble gjentatte ganger bedt om å avlive henne. Til slutt gikk han inn i bingen for å avslutte lidelsene, men først gav han purka elektriske støt med en elektrisk drivstav som han gikk med i baklomma. Denne bonden hadde tillitsverv og ansvar for tilsyn hos andre bønder.
Dette er virkeligheten for svært mange griser på norske gårder, en virkelighet som næringen prøver å skjule.
Grisenes lidelser bortforklares
Hver gang forholdene i griseindustrien avdekkes, møtes vi av det samme mønsteret av løfter, bortforklaringer og forsøk på å reinvaske næringen. Til slutt konkluderes det med at «de fleste steller godt med dyrene», selv om fakta viser noe annet.
Det hevdes at mangel på strø og rotemateriale ikke er dyremishandling. Det er en bagatellisering av det faktum at grisene i realiteten mangler alt, bortsett fra det nødvendige som skal til for at de skal vokse og kunne sendes på slakteriet. Mangel på strø betyr i praksis at grisene må leve på vått og skittent betonggulv. Mangel på rotemateriale betyr at grisene i trengselen ikke har annet å sysselsette seg med enn i frustrasjon å bite på hverandres haler.
Landbruks- og matminister Sandra Borch hevder at det er lett å rette opp i misforholdene med mangel på strø og rotemateriale. Men hun har ingen konkrete forslag til løsninger. Næringen tar ikke det nødvendige ansvar og Mattilsynet med sine begrensa ressurser og motstridende roller er ikke i stand til å løse oppgaven.
Næringens reklamekampanjer prøver å dekke over virkeligheten og skjule det faktum at de aller fleste griser går i trange betongbinger hele livet og aldri ser dagslys.
Dyrene får ikke nødvendig hjelp
Akkurat nå er det mange griser og andre dyr som lider på norske gårder uten å få hjelp.
Svakt regelverk og mangelfull oppfølging fra Mattilsynet rammer dyr i alle næringer. Regelverket stiller bare minimumskrav, og mange dyr får ikke dette engang fordi regelverket brytes. Mattilsynet har redusert antall tilsyn med 70 prosent de siste årene, og bare 2 av 10 relevante bekymringsmeldinger følges opp med en eller annen form for saksbehandling.
Flere nasjonale tilsynskampanjer viser at det ikke bare er grisene som lider. En tilsynskampanje på kylling i 2011 avdekket alvorlige lovbrudd i 102 av 152 kontrollerte besetninger, og regelverksbrudd på fire av fem slakteri. En tilsynskampanje på kalv i 2016 viste utilfredsstillende oppstalling i ett av tre dyrehold. En tilsynskampanje på gris i Rogaland i 2017 viste at fire av fem slaktegrisprodusenter brøt reglene for dyrevelferd.
Det trengs strengere lovverk, krav om utegang for gris og andre dyr, og et eget dyretilsyn under et næringsnøytralt departement, et tilsyn som har fokus på dyr som individer, ikke som mat.
Forbrukerne er grisenes siste håp
Når flere hundre gårder bryter minimumskravene for dyrevelferd og ikke en eneste er anmeldt av Mattilsynet, og når alt næringen kan prestere er fine talemåter og tomme løfter – er forbrukerne grisenes siste håp.
Hver enkelt kan være med å hjelpe grisene ved å la være å kjøpe produktene av lidelsene. Da vil færre griser blir født til et liv i lidelse og en brutal død, og endringer vil tvinge seg frem.
Dyrenes Rett 