Mer lidelser for skadeskutte dyr

Foto: Jeger med ettersøkshund

Som et ledd i tiltakene mot skrantesjuke (CWD), har Miljødirektoratet dispensert fra forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, § 23, og gir fritak fra kravet om tilgang til godkjent ettersøkshund under jakt på hjort, elg og rådyr i Hardangervidda villreinområde. Dette for at manglende tilgang til ettersøkshund ikke skal være til hinder for at villreinjegere kan felle eller prøve å felle andre hjortedyr under jakt.

Miljødirektoratet mener at oversiktlig terreng gjør det forsvarlig å dispensere fra forskriften. Dyr som blir påskutt og ikke får dødelige skudd kan løpe langt før de legger seg ned. Ettersøk har vist at de kan gå i sirkel rundt skuddstedet, så selv om fluktretningen blir observert kan dyret bli funnet i en helt annen retning. For en jeger uten ettersøkshund vil det være svært vanskelig, og i mange tilfeller umulig, å finne igjen skadeskutte dyr som beveger seg langt bort fra skuddstedet.

Skadeskyting gir store lidelser. Vomskudd gir en smertefull død som kan vare i opptil 12 timer eller mer. Skudd i bein eller kjeve kan føre til lidelser over flere uker. Hjorten på bildet ble avlivet av en jeger med ettersøkshund 22. desember 2021. Han anslo at hjorten var blitt skadeskutt tidlig i september.

Miljødirektoratet begrunner dispensasjonen med «dagens alvorlige og særskilte situasjon». Det er ikke påvist klassisk CWD på hjort, elg eller rådyr i Norge, etter testing av rundt 150.000 hjortedyr siden 2016. CWD er blitt funnet i jordsmonnet i Nordfjella sone 1 og 2, men ingen hjort, elg eller rådyr i disse områdene har fått påvist CWD. Artsbarrieren er trolig sterk.

Det er bare funnet ett tilfelle av CWD på villrein på Hardangervidda, høsten 2020. Ingen villrein testet positivt i fjor, og ingen vet om CWD i det hele tatt finnes i villreinstammen på Hardangervidda.

Samtidig med de harde tiltakene mot hjort, elg og rådyr, er det ingen restriksjoner på tamreinnæringen eller beitebruken for sau. Tusener av tamdyr streifer over de samme områdene der bestandene av ville hjortedyr skal desimeres med drastiske tiltak. Det er ingen logikk i tiltakene, og etikken er for lengst borte.

Skriv gjerne til Miljødirektoratet og be om at de opphever det uetiske vedtaket om dispensasjon fra kravet om godkjent ettersøkshund. Miljødirektoratet rammer dyrevelferden på en helt uakseptabel måte og legger opp til store lidelser, i strid med dyrevelferdsloven.

E-post: post@miljodir.no

Det uetiske er blitt normen

Da villreinstammen i Nordfjella sone 1 ble utryddet vinteren 2017/2018, ble en etisk grense overskredet. Senere er det uetiske blitt normen. Tiltakene mot hjortedyr som følge av ett tilfelle av skrantesjuke (CWD) på en villreinbukk på Hardangervidda i 2020, har vært drastiske og inngripende, og slik skal det fortsette.

Utvidet jakttid

De neste årene, til og med jaktåret 2024/2025, kan hjort og elg jaktes fra 15. august til 31. januar i 22 kommuner rundt Nordfjella og Hardangervidda villreinområder. Det betyr jakt enda lenger frem i yngletida og inn i den hardeste vintermåneden. Dette til tross for at det ikke er påvist klassisk CWD på hjort eller elg i Norge, etter testing av rundt 150.000 hjortedyr siden 2016. Elg er svært lite mottagelig for CWD. I Nord-Amerika ble det første tilfellet på elg funnet i 2005, etter nesten 40 år med CWD. Likevel skal også elgstammen skytes ned.

I høringen som ble gjennomført i forkant av utvidet jakttid, la Miljødirektoratet til grunn at elg- og hjortekalvene vil være over 3 måneder gamle når jakta starter. Det er direkte feil.

Hjorteforsker Rolf Langvatn, som har studert eggstokkene til tusener av hjortekoller, har funnet at det er en topp av fødsler i juni og noe utover juli. For elg er normal kalvingstid fra midten av mai til midten av juni. Når jakta starter 15. august har knapt noen kalver rukket å bli 3 måneder gamle. Mange er bare 1-2 måneder gamle. Slike små kalver blir lett liggende etter i en fluktsituasjon, med stor fare for at de mister mora. 

Dette ønsker ikke Miljødirektoratet å ta hensyn til. De nevner heller ikke de seinfødte kalvene. Unge koller kommer vanligvis seinere i brunst enn eldre koller, og mangel på voksne hanndyr kan føre til sein bedekning, slik at kalvene kan bli født på ettersommeren og helt inn i jakta.

I tillegg til utvidet jakttid, der forvaltningen gir tilskudd til utflyging av døde dyr, har Miljødirektoratet dispensert fra kravet om godkjent ettersøkshund under jakt på hjort, elg og rådyr i Hardangervidda villreinområde. Uten ettersøkshund sier det seg selv at ettersøk vil være vanskelig, og i mange tilfeller umulig. 

Morløse kalver og mangelfulle ettersøk av skadeskutte dyr vil føre til store lidelser. Men aller verst stilt er kanskje villreinen.

Harde tiltak mot villreinen

Villreinjakta utvides i 2022 og 2023 på Hardangervidda, med tilgang til GPS-posisjoner som skal gjøre det lettere å spore opp dyrene. I tillegg skal stammen strippes for de viktige voksne bukkene. Bestanden av voksen bukk er allerede svært lav. Tellinger før jakta viste 912 bukker på 2,5 år, og det vurderes at andelen bukk på 4,5 år og eldre er en prosent. Men det er ikke lavt nok. Målet er at andelen voksen bukk skal ned på tilnærmet null prosent.

Mattilsynet og Miljødirektoratet vil ikke svare for følgene. De vender det døve øret til mot etiske innvendinger. For hvem skal grave frem tilstrekkelig vinterføde når de voksne bukkene er borte? Hvem skal sørge for at kalvene fødes tidlig nok på året til å rekke å vokse seg levedyktige før vinteren, når det er et minimum av voksne bukker igjen til å bedekke simlene?

I skrivende stund herjes det med villreinen på Hardangervidda. Flokkene jages fra skanse til skanse, mellom jegere som har tilgang til posisjonene deres. Slik må de fortsette å løpe for livet de neste ukene, på en tid når de normalt skulle hatt ro til å bygge opp livsviktige fettreserver. Dette kommer på toppen av andre menneskelige forstyrrelser, arealtap og klimaendring.  

De etiske grensene tøyes for langt

Dyrevelferd og dyrelidelser, og selv villreinens framtid, betyr lite mot at myndighetene skal vinne kampen mot CWD. I dette store spillet er dyrene bare brikker. De er lette å ofre når målet er å beskytte eksportnæringen. De «kloke hoder» har bare glemt en ting. Naturen er ikke et fjøs. Den lar seg ikke sanere. Hvis det finnes CWD-smitte i naturen, så finnes den i jordsmonnet, og den kan også fraktes videre med de tusener av sauer som er på gjestebeite. Et eventuelt smittestoff lar seg ikke utrydde uten å utrydde alt av hjortedyr. La oss inderlig håpe at det aldri skjer.

Tiltakene har gått for langt. De etiske grensene tøyes stadig mer, og det uetiske er blitt normen. Ett tilfelle av CWD rettferdiggjør ikke at dyrevelferdsloven tilsidesettes og at dyrene behandles som om de var uten egenverdi. Ingen viltbestander er blitt utryddet av CWD, det er tiltakene alene som har ført til utrydding.

La naturen få fred – den klarer seg best uten vår innblanding.

For de som føler for å skrive til Miljødirektoratet og Mattilsynet om denne saken:

E-postadresser:
post@miljodir.no
postmottak@mattilsynet.no

Kilde:

Dispensasjon fra kravet om godkjent ettersøkshund

https://www.eidfjord.kommune.no/aktuelt/dispensasjon-fra-krav-om-godkjent-ettersokshund-hardangervidda-2022.8654.aspx

Det er plass til både fugler og folk på stranda

Det klages på gjess på strender som folk vil ha for seg selv. Men vann og sjø er naturlig habitat for vannfugler. De hører til der og har like stor rett til å være der som badegjestene.

Det er ikke farlig å oppholde seg i samme miljø som gjess. Ingen studier kan linke gåseavføring til infeksjoner hos mennesker. Harmløs gåseavføring som kan fjernes utgjør ingen skade på offentlige interesser av vesentlig betydning.

Man kan fint sameksistere med gjess på stranda. Det er bare å ta med seg rake, eller bruke de som eventuelt settes frem av kommunen eller grunneier. Folk kan gjøre en innsats selv, i stedet for å bare klage. Med dugnad fra badegjestene vil det være fort gjort å renske ei strand.

Enkelte forventer at dyrene skal holde avstand overalt der mennesker bor eller tidvis oppholder seg, eller at kommunen skal sørge for å fjerne dem. Det er hekketid og fuglene har unger som de beskytter.

Skadefelling i hekketida gir stor risiko for å skyte foreldrefugler fra unger. Dette er i strid med dyrevelferdslovens forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Naturmangfoldloven slår fast at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås.

Folk kan ikke forvente å ha førsteretten overalt, også i dyrenes naturlige leveområder. Dessverre er aksept og respekt for faunaen mangelvare hos mange i dag. Samtidig er dyrelivet til glede og berikelse for mange. Om vi skal renske naturområder for dyreliv for å fjerne enhver kilde til irritasjon for mennesker, blir vi sittende igjen med svært fattige omgivelser og opplevelser. 

Hjelp oss å stoppe skadefelling. Tips oss om slike saker.

Gjessene får leve!

Kvinnherad kommune har opphevet samtlige vedtak om skadefelling av grågås. Gjessene som kunne gått en utrygg sommer i møte får nå leve i fred med ungene sine.

Opprinnelig hadde tre søkere fått tillatelse til å felle et uspesifisert antall grågjess fra 1. juli og frem til 9. august, dagen før den ordinære jakta starter. Det betyr at grågåsa kunne jaktes gjennom hele myteperioden når de ikke er flygedyktige. Det var ingen krav om at foreldrefugler ikke skulle skytes fra ungene eller at andre tiltak skulle forsøkes før felling. Grågåsunger kunne dermed blitt etterlatt hjelpeløse.

Dyrenes Rett klaget på vedtakene, og som siste utvei ble det varslet anmeldelse av kommunen for brudd på viltforskriften, dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven. Kommunen rådførte seg med statsforvalteren, som var tydelig på at vedtakene var mangelfulle. Det må blant annet innhentes dokumentasjon på skade og det må spesifiseres et visst antall gjess som kan felles. Skadefelling representerer et unntak fra lovverket og skal være absolutt siste utvei når andre virkemidler er forsøkt.

Kommunen har informert om at de ved fremtidige søknader om skadefelling vil foreta en grundigere saksbehandling. Det er veldig bra at kommunen vil skjerpe rutinene sine. Det må aldri gå automatikk i å tillate felling av dyr i yngletiden.

NOAH har også klaget på vedtakene, i tillegg til mange andre saker som de følger opp over hele landet. Det er umulig å følge med på postlistene i alle landets kommuner, så det er veldig bra at folk tipser om slike saker. Flere ganger har klager ført til at vedtak med saksbehandlingsfeil er blitt opphevet av statsforvalteren, slik at kommunen må endre sin praksis.

I mange kommuner tas det skremmende lett på felling av dyr i den perioden de har unger. Gjess og hjort skytes fordi de spiser gress, fiskemåker ble nylig skutt fordi de spiser jordbær og svaner står i fare for å bli skutt fordi de er gode foreldre. Mange arter kan skytes uten krav om søknad dersom de gjør skade av vesentlig økonomisk betydning, som er et tøyelig begrep.

Hele våren og sommeren gjennom skytes dyr for sin naturlige adferd og sitt naturlige næringssøk, og noen ganger fordi de beskytter ungene sine. Vi må jobbe for å endre holdningene og fremme mer respekt og toleranse for alle dyr.

Grågåsa skal ikke være fritt vilt! Stopp lovstridig skadefelling i Kvinnherad kommune

Kvinnherad kommune bryter lovverket på grov måte når de åpner for felling av et uspesifisert antall grågjess og ungene deres fra 1. juli til 9. august, som omfatter hele myteperioden når fuglene ikke er flygedyktige. Det stilles ingen vilkår for fellingen, annet enn at kommunen skal ha tilbakemelding om antallet som felles.

Vedtakene inneholder ingen vilkår om at andre tiltak skal forsøkes før felling, slik viltforskriften krever. Det er ingen krav om at det skal unngås å skyte foreldrefugler fra ungene eller at fuglene ikke skal skytes i mytetida, når hele familier vil være et lett bytte. Det er i strid med dyrevelferdsloven å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Naturmangfoldloven setter også begrensninger for skade på viltlevende dyr og deres unger.

En av søkerne har fått tillatelse til å felle grågås med begrunnelse i skade på innmark, etter å ha søkt om å få felle grågås på grunn av fugleavføring på en bobilcamping, ei strand og «overalt». Kommunens saksbehandlere har ikke engang lest søknaden ordentlig. Kommunen har ikke beslutningsmyndighet når det gjelder «offentlige interesser av vesentlig betydning». Det er Miljødirektoratet som har beslutningsmyndighet i slike saker.

En annen søker har fått tillatelse til felling av «skadegjørende» grågås, uten å skrive annet i søknaden enn hvor gjessene oppholder seg. Det står ingenting om skade. Igjen har saksbehandlere ikke lest søknaden ordentlig, eller de ser bort fra vilkåkene for skadefelling. Kommunen presiserer i alle vedtakene at grågåsbestanden må ned, så dette er tydelig bestandsregulerende tiltak innenfor hekketida og mytetida.

Dyrenes Rett klaget på alle vedtakene innen tre uker etter at vi ble tipset om saken. Kommunen har avvist alle klagene med begrunnelse i at de ikke ble fremsatt innen tre uker etter at vedtakene ble fattet. De viser til forvaltningslovens § 29, første ledd, men unnlater å nevne andre ledd, som åpner for klagefrist på tre uker etter at man er blitt kjent med saken. Ingen av sakene har vært å finne i media eller på nett. Det er ikke mulig å følge med på postlistene i 356 kommuner.

Fra 1. juli kan tre søkere som har fått tillatelse til skadefelling, en av dem på feil grunnlag og en uten å nevne skade, få skyte så mange «skadegjørende» grågjess de vil. Skade er i den ene saken definert som at fuglene legger igjen avføring «overalt», noe som betyr at fuglene kan skytes overalt. Det er etisk forkastelig å skyte ikke flygedyktige gjess med unger. 

Dette er det aller verste tilfellet vi har vært borti av skadefelling utenfor lovverket.

Kvinnherad kommune gav i vår også tillatelse til å felle en svane på grunnlag av naturlig adferd i hekketida, uten å stille vilkår ved fellingen og uten hensyn til at maken lå på egg. Denne saken løste seg ved at søker trekte søknaden etter at det ble publisitet rundt saken. Like viktig er det å få stoppet fellingen av grågås.

Det er uansvarlig og uetisk av kommunen å fortsette sin praksis, uten hensyn til forskriften som regulerer skadefelling og dyrevelferdsloven som ligger til grunn for all håndtering av dyr.

Vær med å stoppe dette. Skriv til Kvinnherad kommune og be om at de oppphever vedtakene som er ugyldige etter lovverket:

Kvinnherad kommune, v/ viltforvalter, rådgiver skogbruk og kommunedirektør. post@kvinnherad.kommune.no