Felling av ulveflokker kan føre til flere husdyrangrep

Photo by Steve on Pexels.com

En studie fra USA viser at felling av ulveflokker kan føre til at flere sauer blir drept av ulv.  Studien viser behovet for økt forståelse for hvordan mennesker påvirker den komplekse dynamikken i ulveflokkene.  Dyrenes Rett har sendt innspill om denne studien til Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet.

Studien ble utført av Robert B. Wielgus og Kaylie A. Peebles ved Washington State University, og publisert i i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS One i 2014.  Den bestrider den vanlige oppfatningen at den mest effektive måten å motvirke husdyrangrep er ved å skyte rovdyrene.

Studien baserer seg på 25 års data om ulveangrep på storfe og sau i Idaho, Montana og Wyoming. Den viser at når en ulv ble drept, økte sjansen for at husdyr ble drept det følgende året med 4 % for sauer og 5-6 % for storfe. Med hver ekstra ulv som ble drept økte sjansen for angrep ytterligere. Utviklingen fortsatte inntil mer enn en fjerdedel av ulvene i staten ble drept på ett år. Da begynte antall husdyrangrep å synke. Men en så høy dødelighetsgrad ble vurdert som uholdbar på sikt. 1)

Det er ulike teorier om årsaken til at antall husdyrangrep øker med antall skutte ulver.  En ulveflokk ledes av et avlspar. Hvis en eller begge av alfa-ulvene blir drept, kan flokken brytes opp, noe som gir opphav til flere avlspar og dermed en økning i ulvebestanden. Når voksne ulver blir drept vil yngre og mindre erfarne ulver overta reviret, ulver som har større sannsynlighet for å ta husdyr.

For å jakte og nedlegge store byttedyr må ulvene samarbeide i flokk. Når familiegrupper splittes opp gjennom jakt vil ensomme ulver tvinges til å ta lettvinte byttedyr som sau. Felling av ulveflokker for å beskytte husdyr kan dermed virke mot sin hensikt.

Et program drevet av sauebønder i et område i Idaho har som mål å finne metoder for sameksistens mellom sau og ulv. Bøndene overvåker ulvene for å unngå beiting i deres nærhet, de benytter vokterhunder, blinkende lys, wire med striper av stoff rundt saueflokken om natten og har økt fokus på tilsyn med dyrene. Færre enn 30 sauer er mistet til ulv på syv år og i samme tidsrom er ingen ulver blitt drept. Programmet blir sagt å være billigere enn å sende skyttere i helikopter. 2)

Felling av 3 ulveflokker innenfor ulvesonen til vinteren kan paradoksalt nok åpne for flere streifulver og etableringer av nye ulveflokker med større skadepotensiale – og dermed økte konflikter med sauenæringen og jaktinteressene. I stedet for å skyte nær en tredel av den kritisk trua ulvebestanden bør Norge tilegne seg forskning og erfaringer fra andre land, og basere forvaltningen på forståelse for ulveflokkens betydning for at ulven skal opprettholde en naturlig jaktadferd.

Kilder:

1) Effects of wolf mortality on livestock depredations:

https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0113505#s1

2) Why killing wolves might not save livestock:

https://news.nationalgeographic.com/news/2014/12/141203-wolves-hunting-livestock-ranchers-endangered-species-environment/

Reklame

Jakt på arter i tilbakegang

Rundt en halv million dyr skytes hvert år under høstjakta. Introjakt og økt tilrettelegging for jakt skal få flere ut på jakt og lokke en større andel førstegangsjegere til å ta del i jakta.

Dette øker presset på arter som fra før er under sterkt press, og som gjennom flere år har vist betydelig tilbakegang.

Jakta fortsetter på arter i tilbakegang

Lirype og fjellrype ble tatt inn på Norsk rødliste i 2015, etter langvarig bestandsnedgang. I 2021 ble artene tatt ut av rødlista, etter at det ble vurdert som at bestandene hadde stabilisert seg.  For lirype viser det landsdekkende nettverket for overvåking av hekkefugl, TOV-E, en bestandsnedgang på 55 prosent for perioden 2007-2014, og for fjellrype en nedgang på 50 prosent for samme periode. 1)

For orrfugl indikeres det en nedgang på 30 prosent for perioden 2007-2013, og for storfugl en nedgang på 10 prosent for perioden 2007-2014. 1)

Ærfugl og svartand er oppført på Norsk rødliste i kategorien sårbar, men jaktes fortsatt. Statens naturoppsyn meldte i 2020 at antall ærfugl i Ytre Oslofjord er halvert. 2) En rapport fra SEAPOP i 2015 peker på at ærfuglen er i sterk tilbakegang, spesielt på strekningen fra Midt-Norge til Lofoten, og det samme er overvintringsbestandene av ærfugl og havelle. 3) Den norske hekkebestanden av svartand ble i 2015 anslått til å være mellom 1270 og 2510 individer. 4)

Storskarv og villrein kom inn på Norsk rødliste i 2021, begge i kategorien nær truet. Artene kan fortsatt jaktes de neste 6 årene, frem til rødlista skal vurderes på nytt i 2028.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) inviterer til introjakt – arrangerte jaktturer med guide, for å få flere ut på jakt. De guida jaktturene retter seg blant annet mot hare, som er rødlistet som nær truet. Jaktstatistikken for hare viser betydelig nedgang i antall harer skutt per år, fra ca. 115 000 i 1991 til ca. 12 500 i 2019/2020. Det antas at nedgangen i harebestanden er på minst 15 prosent de siste 10 år. 5)

Når det jobbes iherdig for å rekruttere flere til å jakte på arter i tilbakegang, vitner det om en kortsiktig strategi, der man forsyner seg mens det ennå er noe å ta av, uten tanke for de langsiktige konsekvensene for artene og økosystemene som de er del av.

Jakt på arter i tilbakegang er i konflikt med lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 16:

Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd.

Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

Skadeskyting

Omfanget av skadeskyting av småvilt har vært gjenstand for flere undersøkelser. Undersøkelsene viser andelen dyr som har overlevd skadeskytingen, og sier ingenting om andelen dyr som har dødd i dagene eller ukene etter skadeskytingen.

Danske undersøkelser

I perioden 1990 til 1996 ble det av danske miljømyndigheter undersøkt andelen haglbærere i kortnebbgås, grågås, ærfugl, kvinand, rev, hare og rådyr. Det ble påvist hagl i kroppen hos 36 prosent av voksne kortnebbgjess, 32 prosent av grågjessene, 34 prosent av ærfuglene, 14 prosent av kvinendene, 25 prosent av revene, 8 prosent av harene og 5 prosent av rådyrene.

Andelen skadeskutte fugler sank de neste årene. I 2009 og 2011 hadde 22 prosent av eldre kortnebbgjess hagl i kroppen. I 2011 hadde 22 prosent av ærfuglhunnene hagl i kroppen, selv om antallet skutte ærfugl hadde sunket med 50 prosent etter 1997.  I 2011 ble 418 ærfuglhunner undersøkt i forbindelse med utbrudd av fuglekolera. Av disse hadde 26,3 prosent hagl i kroppen. 6-9)

Norske undersøkelser

Røntgenfotografering av 94 ærfugler som døde av sult våren 2020 og ble samlet inn i Vestfold, Telemark, Agder og Østfold, viste at hver sjuende fugl – 14 prosent – var skadeskutt. 10)

I en Bacheloroppgave fra Høgskolen i Hedmark gjengir Simon Larsen og Dagfinn Nybakk sine resultater fra harejakt på Sørøya i Finnmark.  Harene ble skutt med rifle og deretter CT scannet. De fant at 16-25 prosent av harene hadde hagl i kroppen. 11)

Også NJFF har undersøkt omfanget av skadeskyting på småvilt.

I 2016 ble det ved tre dagers fangst med kanon-nett fanget 351 kortnebbgjess. Røntgenfotografering viste hagl i kroppen hos 18 prosent av de eldre fuglene og 4 prosent av ungfuglene som bare hadde opplevd en jaktsesong. Dette var et svakt fall i forhold til 2015, hvor det ved en lignende fangst ble funnet hagl i kroppen hos 6 prosent av de unge og 19 prosent av de eldre fuglene. Dette var en nedgang i forhold til 1990-tallet, da det ble funnet hagl i 25 prosent av de unge og 36 prosent av de eldre fuglene. 12)

Jaktkritikk

Det er mange grunner til å være kritisk til jakt, både i forhold til bestandssituasjonen for artene som jaktes, økologiske hensyn og ikke minst hensynet til dyrene som individer. Jakt innebærer lidelser og død for svært mange dyr og forringelse av naturens mangfold. Hensynet til en mindretallsgruppe som jakter, og som utgjør rundt 3 prosent av befolkningen, har så langt gått foran hensynet til dyrene, økosystemene, artenes fremtid og fellesskapet, som ønsker en levende natur.

Vi er inne i en global natur- og klimakrise, der arter utryddes tusen ganger raskere enn det som er normalt. En million arter står i fare for å bli utryddet. Mennesker og husdyr utgjør nå hele 95 prosent av pattedyrenes biomasse på jorden. Oppdrettsfugler utgjør 70 prosent av alle fugler på jorda. 13)

Naturen blir stadig fattigere på liv, mens rekreasjonsjakta får fortsette på arter i tilbakegang. Det haster med å snu det egennyttige synet på dyr og natur. 

Kilder:

1) Artsdatabanken/Rødliste 2015:

https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/47963

2) Undersøkelse av ærfuglbestanden i Ytre Oslofjorden, 2020:

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/jakt-pa-aerfugl-fortsetter-i-minst-to-ar-til-1.14910949

3) SEAPOP 2015: Bestandene av havelle og ærfugl går tilbake

http://www.seapop.no/no/nyheter/2017/01-03-artikkel-Bestandene-av-havelle-og-arfugl-tilbake.html

4) Norsk rødliste for arter 2021 https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/31888#:~:text=Svartand%20%28Melanitta%20nigra%29%20vurderes%20til%20r%C3%B8dlistekategori%20s%C3%A5rbar%20VU%2C,til%20n%C3%A6r%20truet%20NT%C2%B0%2C%20er%20bestandsnedgang%20i%20Sverige.

5) Norsk rødliste for arter 2021

https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4801

6) Temarapport fra DMU 1996/8 Anskydning av vilt:

http://www2.dmu.dk/1_viden/2_Publikationer/3_temarappor ter/rapporter/87-7772-286-8.pdf

7) Faglig rapport fra DMU nr 284 1999 Anskydning av vilt:

http://www2.dmu.dk/1_viden/2_Publikationer/3_fagrapporter/rapporter/fr284.pdf

8) Faglig rapport fra DMU, nr. 569 Anskydning af vildt Konklusioner på undersøgelser 1997-2005:

http://www2.dmu.dk/1_viden/2_Publikationer/3_fagrapporter/rapporter/FR569.PDF

9) Andskydning av vildt. Nye undersøgelser 2008-2011 Teknisk rapport fra Nationalt Center for Miljø og Energi 2011:

http://naturstyrelsen.dk/media/nst/67979/Anskydning_Undersoegelser_2008-11%20.pdf

10) Undersøkelser av døde ærfugl i Norge, 2020:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/skadeskutt-for-de-sultet-i-hjel-1.1762352

11) HØGSKOLEN I HEDMARK OPPDRAGSRAPPORT NR. 1 – 2006 Norges Jeger- og Fiskerforbunds Testjegerprosjekt (Gundersen,H , Rindal B. I., Brainerd S):

http://www.njff.no/jakt/Last%20nedsider%20for%20jakt%20skyting%20og%20hund/Last%20ned%20skyting/Testjegerprosjektet%20-%20komplett%20rapport.pdf#search=Testjegerprosjektet

Småviltprosjektet 2011 Sluttrapport fra NJFF i Møre og Romsdal:

http://www.xn--jegeropplring-cgb.no/Dokumenter%20og%20filer%20Jegeroppl%C3%A6ring/Sm%C3%A5viltprosjektet%20sluttrapport.pdf

Riflejakt som jaktform på hare (Lepus timidus) og omfanget av skadeskytning med haglegevær på hare (Lepus timidus) (Larsen, S. og Nybakk, D.) Bacheloroppgave i utmarksforvaltning Høgskolen i Hedmark:

http://brahttps://dyrenesrett.com/ge.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/216810/Larsen%20og%20Nybakk.pdf?sequence=1

12) Undersøkelse om skadeskyting av kortnebbgås

https://www.njff.no/fylkeslag/nord-trondelag/Sider/fra-6-til-4–viser-en-positiv-nedgang.aspx

13) FN-panel: En million arter kan bli utryddet

https://forskning.no/dyreverden-insekter-ntb/fn-panel-en-million-arter-kan-bli-utryddet/1329241