Flere kommuner har innført skuddpremie på små rovdyr og kråkefugler. Dette til tross for at forskning og erfaring viser at skuddpremie nytter lite.
Ifølge Finnmarkseiendommen hadde uttak av 600 rødrev over en 4 års-periode på Varangerhalvøya i forbindelse med et fjellrevprosjekt ingen målbar effekt på rypebestanden. 1)
Fremstillingen av kråker som medvirkende årsak til nedgang i bestander av andre arter tilbakevises av flere studier.
Kråkebestanden har ifølge ornitologer vært stabil i Skandinavia de siste hundre årene, mens bestanden av bl.a. viper har gått kraftig tilbake i takt med intensiveringen av jordbruket. Dette viser at man må lete etter årsaken til tilbakegangen for vipa andre steder enn i kråkebestanden. Rapporten «European Union Management plan 2009-2011» peker på at nedgangen i vipas ungeproduksjon helt eller delvis er forbundet med intensiveringen i jordbruket, og konkluderer med at intensivt jordbruk utgjør en høy trussel mot vipa. 2)
Prosjektet «Kameraovervåkning av hønsefuglreir» (Trøndelag og Hedmark 2010-2012) viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder. 3)
Forskere ved Percy Fitzpatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet mer enn 40 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. De fant at i 81 % av tilfellene hadde kråkefugler ingen negativ effekt på bestandene og produktiviteten hos andre arter. I de tilfellene der de hadde effekt, var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt. Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter. 4)
Undersøkelser viser at en del av den norske hekkebestanden av kråker trekker sørover kontinentet og til de britiske øyer om høsten. På samme måte trekker kråker helt fra Russland mot vest og sørvest om vinteren, for å finne snøfrie områder langs kysten. Kråkene som skytes i Norge i vinterhalvåret, og som det betales skuddpremie på, kan derfor være kråker fra andre deler av Europa som ikke hekker i Norge.
Skuddpremie medfører ikke bare økt jaktpress, men gir også økt fare for skadeskyting og forringet status for artene som urettmessig utpekes som «skadedyr». Skuddpremie for å redusere arters naturlige predasjon bidrar mest til å avlede oppmerksomheten fra andre tiltak som kunne gitt positiv effekt.
Skuddpremie er utslag av et foreldet syn på dyr og natur, der arter som har naturlig tilhold i norsk fauna forfølges med det mål å ta livet av flest mulig individ, ofte i den hensikt å øke jegernes jaktutbytte.
Effektiv beskyttelse av trua arter kan best oppnås gjennom redusert jakt og storskala bevaring av artenes leveområder, ikke ved å ta livet av dyr som hører til i naturen. Det bør ellers ikke være en kommunal oppgave å premiere jegere for å ta livet av dyr som de har egeninteresse av å fjerne. I forhold til husdyrhold bør beskyttelse av nyfødte lam om våren være en selvfølge.
Alle arter har sin plass i naturen og alle dyr har egenverdi – dette bør det tas hensyn til i artsforvaltningen.
Dyrenes Rett har sendt brev om skuddpremie til alle kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn, samt leserinnlegg om det uetiske og feilslåtte ved skuddpremie.
https://www.an.no/debatt/natur/jakt/skuddpremie-uetisk-og-feilslatt/o/5-4-812963
Kilder:
1) Skuddpremie på rev på Varangerhalvøya:
2) European Union management plan:
http://ec.europa.eu/environment/nature/conservation/wildbirds/hunting/docs/Scaup%20EU_MP.pdf
3) Kameraovervåking av hønsefuglreir:
http://www.viltkamera.no/wp-content/Arbeidsnotat-253_Kameraprosjekt_2012.pdf
4) Stop picking on crows: Study reveals the birds aren’t evil predators:
https://io9.gizmodo.com/1674731034#!
Dyrenes Rett 