Skadefelling av grågås har utartet til ren vårjakt mange steder. Fellingstillatelser gis fra gåsa ankommer hekkeområdene og langt inn i hekkingen, noen ganger helt frem til ordinær jakttid eller til fremskyndet jaktstart 26. juli. Grågåsa er i ferd med å miste sitt vern i hekketida.
Dyrenes Rett har klaget på flere saker også i vår. Det gjelder skadefelling av grågås i Tromsø kommune, Sortland kommune, Bamble kommune og Kvitsøy kommune, og skadefelling av grågås og kanadagås i Kautokeino kommune. I en enkelt kommune er det gitt tillatelse til å felle 240 grågjess, og flere steder tildeles det automatisk 20 grågjess per søker. Dette har mer preg av bestandsregulerende tiltak enn skadefelling.
Flere kommuner har tidlig jaktstart i tillegg til utstrakt skadefelling om våren. Dette er i strid med Miljødirektoratets retningslinjer, som sier: «En forutsetning for å forskriftsfeste tidligere jaktstart er at det ikke drives utstrakt skadefelling av grågås på våren.»
Ynglefredningsprinsippet er sterkt vektlagt i lovverket. Felling av et stort antall grågjess i hekketida er i konflikt med naturmangfoldlovens bestemmelse: «Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.»
Skadefelling av gås i hekketida gir stor risiko for at unger etterlates hjelpeløse. Kartlegging av NINA viser at av 59 gjess skutt på skadefelling i Kvitsøy våren 2018, var 95 % av gjessene eldre potensielle hekkefugler. Skadefellingen kan ha tatt ut fugler i 50 par. 1)
Flere gårdbrukere har prøvd ut laser mot grågås i vår. Søgne kommune har med økonomisk støtte fra fylkeskommunen gått til innkjøp av laser, med godt resultat. 2)
Brukt under kontrollerte former og i kombinasjon med friområder kan laser forhindre skade på dyrka mark samtidig som ynglefredningen ivaretas.
Gjerder kan hindre gjess i å komme inn på jordene i myteperioden og før ungene lærer å fly. Det viser en ny studie fra Vestfold om forebygging av beiteskader. 3)
En brosjyre av Bondelaget tar for seg forebyggende tiltak mot beiteskader, bl.a. skremming, utgjerding/leplanting og skjøtsel av øyer, holmer og annen utmark til friområder. 4)
Forebyggende tiltak og fredelige løsninger bør velges. Det er ellers viktig å vise toleranse for at gjessene hører til i naturen, og en viss skade bør påregnes og tolereres.
Grågåsa er en av få sjøfuglarter som ikke er i tilbakegang. Vi har mistet 30 prosent av sjøfuglene på fastlandet de siste 10 årene, og 16 av 28 marine sjøfuglarter er oppført på Norsk rødliste. Det bør ikke være et mål å drive enda flere arter tibake. Fredelig sameksistens med grågåsa er mulig, hvis bare viljen er til stede.
Kilder:
1) NINA – Skadefelling:
2) Bruker laser mot gjess:
http://www.n247.no/?nyhet=9549&tittel=Bruker_laserkanon_mot_gjess
3) NINA – Gjerder stopper beitende gjess:
https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4628/Gjerder-stopper-beitende-gjess
4) Bondelaget – Hvordan forebygge beiteskader av gjess:
Dyrenes Rett 