Mer lidelser for skadeskutte dyr

Foto: Jeger med ettersøkshund

Som et ledd i tiltakene mot skrantesjuke (CWD), har Miljødirektoratet dispensert fra forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, § 23, og gir fritak fra kravet om tilgang til godkjent ettersøkshund under jakt på hjort, elg og rådyr i Hardangervidda villreinområde. Dette for at manglende tilgang til ettersøkshund ikke skal være til hinder for at villreinjegere kan felle eller prøve å felle andre hjortedyr under jakt.

Miljødirektoratet mener at oversiktlig terreng gjør det forsvarlig å dispensere fra forskriften. Dyr som blir påskutt og ikke får dødelige skudd kan løpe langt før de legger seg ned. Ettersøk har vist at de kan gå i sirkel rundt skuddstedet, så selv om fluktretningen blir observert kan dyret bli funnet i en helt annen retning. For en jeger uten ettersøkshund vil det være svært vanskelig, og i mange tilfeller umulig, å finne igjen skadeskutte dyr som beveger seg langt bort fra skuddstedet.

Skadeskyting gir store lidelser. Vomskudd gir en smertefull død som kan vare i opptil 12 timer eller mer. Skudd i bein eller kjeve kan føre til lidelser over flere uker. Hjorten på bildet ble avlivet av en jeger med ettersøkshund 22. desember 2021. Han anslo at hjorten var blitt skadeskutt tidlig i september.

Miljødirektoratet begrunner dispensasjonen med «dagens alvorlige og særskilte situasjon». Det er ikke påvist klassisk CWD på hjort, elg eller rådyr i Norge, etter testing av rundt 150.000 hjortedyr siden 2016. CWD er blitt funnet i jordsmonnet i Nordfjella sone 1 og 2, men ingen hjort, elg eller rådyr i disse områdene har fått påvist CWD. Artsbarrieren er trolig sterk.

Det er bare funnet ett tilfelle av CWD på villrein på Hardangervidda, høsten 2020. Ingen villrein testet positivt i fjor, og ingen vet om CWD i det hele tatt finnes i villreinstammen på Hardangervidda.

Samtidig med de harde tiltakene mot hjort, elg og rådyr, er det ingen restriksjoner på tamreinnæringen eller beitebruken for sau. Tusener av tamdyr streifer over de samme områdene der bestandene av ville hjortedyr skal desimeres med drastiske tiltak. Det er ingen logikk i tiltakene, og etikken er for lengst borte.

Skriv gjerne til Miljødirektoratet og be om at de opphever det uetiske vedtaket om dispensasjon fra kravet om godkjent ettersøkshund. Miljødirektoratet rammer dyrevelferden på en helt uakseptabel måte og legger opp til store lidelser, i strid med dyrevelferdsloven.

E-post: post@miljodir.no

Reklame

Det uetiske er blitt normen

Da villreinstammen i Nordfjella sone 1 ble utryddet vinteren 2017/2018, ble en etisk grense overskredet. Senere er det uetiske blitt normen.

Tiltakene mot hjortedyr som følge av ett tilfelle av skrantesjuke (CWD) på en villreinbukk på Hardangervidda i 2020, har vært drastiske og inngripende, og slik skal det fortsette.

Utvidet jakttid

De neste årene, til og med jaktåret 2024/2025, kan hjort og elg jaktes fra 15. august til 31. januar i 22 kommuner rundt Nordfjella og Hardangervidda villreinområder. Det betyr jakt enda lenger frem i yngletida og inn i den hardeste vintermåneden. Dette til tross for at det ikke er påvist klassisk CWD på hjort eller elg i Norge, etter testing av rundt 150.000 hjortedyr siden 2016. Elg er svært lite mottagelig for CWD. I Nord-Amerika ble det første tilfellet på elg funnet i 2005, etter nesten 40 år med CWD. Likevel skal også elgstammen skytes ned.

I høringen som ble gjennomført i forkant av utvidet jakttid, la Miljødirektoratet til grunn at elg- og hjortekalvene vil være over 3 måneder gamle når jakta starter. Det er direkte feil.

Hjorteforsker Rolf Langvatn, som har studert eggstokkene til tusener av hjortekoller, har funnet at det er en topp av fødsler i juni og noe utover juli. For elg er normal kalvingstid fra midten av mai til midten av juni. Når jakta starter 15. august har knapt noen kalver rukket å bli 3 måneder gamle. Mange er bare 1-2 måneder gamle. Slike små kalver blir lett liggende etter i en fluktsituasjon, med stor fare for at de mister mora. 

Dette ønsker ikke Miljødirektoratet å ta hensyn til. De nevner heller ikke de seinfødte kalvene. Unge koller kommer vanligvis seinere i brunst enn eldre koller, og mangel på voksne hanndyr kan føre til sein bedekning, slik at kalvene kan bli født på ettersommeren og helt inn i jakta.

I tillegg til utvidet jakttid, der forvaltningen gir tilskudd til utflyging av døde dyr, har Miljødirektoratet dispensert fra kravet om godkjent ettersøkshund under jakt på hjort, elg og rådyr i Hardangervidda villreinområde. Uten ettersøkshund sier det seg selv at ettersøk vil være vanskelig, og i mange tilfeller umulig. 

Morløse kalver og mangelfulle ettersøk av skadeskutte dyr vil føre til store lidelser. Men aller verst stilt er kanskje villreinen.

Harde tiltak mot villreinen

Villreinjakta utvides i 2022 og 2023 på Hardangervidda, med tilgang til GPS-posisjoner som skal gjøre det lettere å spore opp dyrene. I tillegg skal stammen strippes for de viktige voksne bukkene. Bestanden av voksen bukk er allerede svært lav. Tellinger før jakta viste 912 bukker på 2,5 år, og det vurderes at andelen bukk på 4,5 år og eldre er en prosent. Men det er ikke lavt nok. Målet er at andelen voksen bukk skal ned på tilnærmet null prosent.

Mattilsynet og Miljødirektoratet vil ikke svare for følgene. De vender det døve øret til mot etiske innvendinger. For hvem skal grave frem tilstrekkelig vinterføde når de voksne bukkene er borte? Hvem skal sørge for at kalvene fødes tidlig nok på året til å rekke å vokse seg levedyktige før vinteren, når det er et minimum av voksne bukker igjen til å bedekke simlene?

I skrivende stund herjes det med villreinen på Hardangervidda. Flokkene jages fra skanse til skanse, mellom jegere som har tilgang til posisjonene deres. Slik må de fortsette å løpe for livet de neste ukene, på en tid når de normalt skulle hatt ro til å bygge opp livsviktige fettreserver. Dette kommer på toppen av andre menneskelige forstyrrelser, arealtap og klimaendring.  

De etiske grensene tøyes for langt

Dyrevelferd og dyrelidelser, og selv villreinens framtid, betyr lite mot at myndighetene skal vinne kampen mot CWD. I dette store spillet er dyrene bare brikker. De er lette å ofre når målet er å beskytte eksportnæringen. De «kloke hoder» har bare glemt en ting. Naturen er ikke et fjøs. Den lar seg ikke sanere. Hvis det finnes CWD-smitte i naturen, så finnes den i jordsmonnet, og den kan også fraktes videre med de tusener av sauer som er på gjestebeite. Et eventuelt smittestoff lar seg ikke utrydde uten å utrydde alt av hjortedyr. La oss inderlig håpe at det aldri skjer.

Tiltakene har gått for langt. De etiske grensene tøyes stadig mer, og det uetiske er blitt normen. Ett tilfelle av CWD rettferdiggjør ikke at dyrevelferdsloven tilsidesettes og at dyrene behandles som om de var uten egenverdi. Ingen viltbestander er blitt utryddet av CWD, det er tiltakene alene som har ført til utrydding.

La naturen få fred – den klarer seg best uten vår innblanding.

For de som ønsker å skrive til Miljødirektoratet og Mattilsynet om denne saken:

E-postadresser:
post@miljodir.no
postmottak@mattilsynet.no

Kilde:

Dispensasjon fra kravet om godkjent ettersøkshund

https://www.eidfjord.kommune.no/aktuelt/dispensasjon-fra-krav-om-godkjent-ettersokshund-hardangervidda-2022.8654.aspx