Norge forbereder seg på å ta imot tusener av flyktninger fra Ukraina, men mangler tilsynelatende en plan for familiedyrene som mange av flyktningene har med seg.
Internett er oversvømt av hjerteskjærende bilder av mennesker på flukt med det mest dyrebare de har, som for mange inkluderer familiedyr. Folk frakter med seg hunder, katter, kaniner, fugler, akvariefisk og andre dyr, for å slippe å skilles fra dem og etterlate dem hjelpeløse i et land som de ikke vet om de kan vende tilbake til.
Hvordan vil Norge ta imot disse menneskene og deres dyr?
Mens flere land, som Romania, Polen, Ungarn, Slovakia og Finland, har lettet på restriksjonene, slik at flyktninger med dyr får krysse grensene uten at alle kravene som gjelder for EØS-land ved forflytning av familiedyr er oppfylt, nevner ikke norske myndigheter dyrene med et ord. Hvis Mattilsynet skal få frie hender, risikerer man en situasjon der flyktninger som kommer med sine høyt elska familiedyr får dem beslaglagt på grensa. Etter reglene vil eierne da få valget mellom avliving, karanteneopphold på flere titalls tusen kroner eller retur til hjemlandet. For flyktninger som står omtrent på bar bakke kan avliving bli den eneste utveien.
I en krisesituasjon bør Norge følge andre lands eksempel og gjøre unntak fra regelverket. Dette er dyr som eierne tar ansvar for og som neppe utgjør en større smittefare enn dyr i norske hjem. Hjelpeorganisasjoner og private hjem bør kunne fungere som karantene mens de nødvendige vaksiner og papirer ordnes. Alternativt bør den norske stat dekke utgiftene til karanteneopphold. Det har staten råd til. Det vil være hjerteløst og fullstendig uverdig for Norge som ett av verdens rikeste land om alt vi har å tilby er en haug med giftsprøyter.
Dyrene er i likhet med de menneskelige flyktningene uskyldige ofre for krigen. Begge parter fortjener å bli tatt godt imot og få all den hjelp som samfunnet kan gi dem. For de utallige dyrene som er etterlatt alene i Ukraina er det lite håp, men vi må i det minste gi håp til de som kommer seg trygt til Norge.
Nå er det svært viktig å skrive til norske myndigheter og be høflig om en plan for å unngå en situasjon der flyktninger som har gjort sitt ytterste for å berge dyrene sine fra krigen, likevel mister dem når de kommer til Norge. Dyrene må ikke bli avlivet fordi norske myndigheter enten er for dårlig forberedt eller ikke tar nødvendige hensyn.
Mottakere:
Mattilsynet, seksjon dyrehelse: postmottak@mattilsynet.no
Landbruks- og matminister Sandra Borch: postmottak@lmd.dep.no
Statsminister Jonas Gahr Støre: postmottak@smk.dep.no
Politiske partier på Stortinget:
sp.postmottak@stortinget.no
ap.postmottak@stortinget.no
hoyre.postmottak@stortinget.no
sv.postmottak@stortinget.no
venstre.postmottak@stortinget.no
rodt.postmottak@stortinget.no
mdg.postmottak@stortinget.no
frp.postmottak@stortinget.no
krf.postmottak@stortinget.no
Dyrenes Rett 