Så snart våren og varmen kommer, våkner det hos mange mennesker en trang til å rydde vei for seg selv. De fleste vil ha natur, men ikke alle vil ha dyrelivet som følger med.
Sommeren er preget av klager på måker som hekker, gjess som beiter, fugler som «tilgriser» og fugler som forsvarer ungene sine. I mange tilfeller skytes fugler og andre dyr i yngletiden på grunn av deres naturlige adferd og næringssøk, eller fordi de oppholder seg på steder som mennesker vil ha for seg selv.
Utbygging med boliger, veier, industri, landbruk, båthavner og parker fører til at dyrenes leveområder blir stadig mer innskrenket og oppstykket. Når dyrene tvinges nærmere menneskene fører det ofte til at dyrene må vike, enda de lever i sine opprinnelige habitat.
Gåsefamilier skytes på grunn av en hypotese om smittefare
Det er en utbredt misforståelse at folk kan ta skade av å bade på strender der det oppholder seg gjess. Folkehelseinstituttet kan ikke vise til noen dokumenterte tilfeller av smitteoverføring fra gjess til mennesker. Det kan heller ikke fagmiljøer i utlandet. Det er ifølge disse miljøene ingen kjente tilfeller av infeksjoner hos mennesker som kan tilskrives gåseavføring.
Vi tar med noen uttalelser fra utenlandske fagmiljøer. Her kommer det frem at det ikke finnes dokumentasjon på at noen mennesker noensinne har hatt helseproblem som følge av gjess:
“Examination of goose droppings showed only expected bacteria in normal concentrations. To date, state pathologists know of no cases where human illness can be ascribed to goose droppings.”
Management of the Canada goose in the Town of Greenwich, CT. Conservation Commission, 1999.
“Goose droppings actually pose no risk of infection, said Tome Baptist, executive director of Audubon Connecticut. No Scientific study has ever linked goose droppings with infection in human beings, Baptist said.”
Greenwich Time – May 8, 2005.
“Droppings merely lying on the ground don’t pose a health threat to humans, according to officials at the Centers for Disease Control and Prevention in Atlanta and the Allegheny County Health Department.”
Article by Mike Cronin, Tribune Review, June 2007, Pittsburg.
“Water is the perfect medium for bacterial spread or viral spread. I have not seen any data that links pathogens from geese to the point of affecting humans. If someone’s open wound came into contact with goose feces, it would be highly unlikely for the wound to become infected as a result. We have no documentation that anyone’s ever had any health problems with the geese, ever. The possibility of geese spreading disease to other waterfowl in the future is more likely than human infection.”
Charles Easterberg, sanitarian and Environmental professor at the University of Washington.
“When the symposium turned its attention to Canada geese, Min Huang, a migratory game bird biologist at the state Department of Environmental Protection, said that the problem with the geese population was primarily one of human perception and attitude, rather than an ecological or health issue.”
The Daily of the UW – April 20, 1998, Westport Weston Health District Wildlife Symposium.
Begrunnelsen for skadefelling av gjess på badestrender og i parker faller bort når det ikke lar seg gjøre å dokumentere helserisiko. En hypotese om smitteoverføring som så langt ikke har skjedd kan ikke legges til grunn for skadefelling.
Dyrevennlig løsninger
Dreping er ingen løsning. Det er andre veier å gå. Viltforvaltningen kan for eksempel oppmuntre til dugnad på strender og i parker ved å sette fram raker, så folk kan gjøre en innsats selv, eller ansette skoleelever til å rake i ferien.
Flyttbare gjerder kan benyttes i myteperioden når gjessene ikke kan fly, for å holde dem unna strender, dersom det ikke er aksept for at de kan få være der. Dette kan også fungere på dyrka mark. Denne metoden anbefales av Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Kilde: https://www.nina.no/Aktuelt/Nyheter/article/gjerder-stopper-beitende-gjess
Fugleavføring er i verste fall et estetisk problem. Dersom man skal renske naturen for enhver ulempe eller potensiell risiko, blir vi sittende igjen med svært fattige omgivelser og opplevelser. Vi bør heller fokusere på de reelle farene som skyldes menneskelig aktivitet. De ville dyrene skader oss ikke, men vi påfører svært mange dyr stor skade med blant annet utbygging av natur, forurensing, forsøpling, trafikk og ferdsel.
Det kan ikke forventes at dyrelivet skal skytes vekk eller på andre måter fordrives for å tilrettelegge for friluftsliv eller næringsliv. Folk må kunne dele naturen med de som bor der.
Toleranse for naturen og dens beboere
De ville dyrenes leveområder blir stadig mer innskrenket og fragmenterte som følge av menneskelig ekspansjon. Når dyrene på denne måten tvinges nærmere menneskene, fordi de får mindre plass å leve på, fører det til økte konflikter og klager.
Viltforvaltningen bør ikke gi etter for press ved å tillate skadefelling. I stedet bør det oppmuntres til aksept og respekt for dyrelivet i områder som mennesker har lagt beslag på. Med verdens dyrebestander redusert med 69 prosent de siste 50 årene, er det viktigere enn noensinne å gi plass for de ville dyrene og verdsette det som er igjen av dyreliv rundt oss.
Vi bør glede oss over vårens under, som når stolte gåseforeldre kommer padlende med sine små på rekke mellom seg. Det burde vekke gode følelser og ønsket om å beskytte, i stedet for at det sendes ut skyttere for å drepe dem. I den sårbare tiden når dyrene har unger må alle arter få leve i fred.
Kjenner du til tilfeller av skadefelling? Send gjerne tips til: dyrenes.rost@gmail.com
Dyrenes Rett 