Kråker forfølges på feil grunnlag

Rundt 50.000 kråker skytes hvert år i Norge. Mange tror at ved å fjerne kråkene vil det bli mer av andre fuglearter som jegerne ønsker å jakte på. Men flere studier viser at dette ikke stemmer.

Forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet 42 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. De fant at i 81 % av tilfellene hadde kråkefugler ingen negativ effekt på bestandene og produktiviteten hos andre arter. I de tilfellene der de hadde effekt, var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt. Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter. 1)

Flere andre studier gir samme konklusjon. En studie fra 1984 der kråkefugler ble fjernet fra et område, viste økt reirsuksess bare i ett av fire år. Kyllingdødelighet, produksjon og hekkettetthet ble ikke påvirket i noen av årene. Predasjonen på reir ble kompensert av andre arter. Konklusjonen var at fjerning av kråkefugler ikke er en effektiv metode for å øke villfuglbestandene. 2)

I en undersøkelse fra 1993 ble kråkefugler og måker fjernet fra et myrområde i Skottland. Fjerningen av kråkene og måkene hadde ingen innvirkning på andre fuglearter, og en økning i predasjon fra rev ble registrert. 2)

En kanadisk studie fra 1995 viste at hekkesuksessen til ender i to områder hvor kråker ble fjernet ikke skilte seg fra hekkesuksessen i to kontrollområder der kråkene ikke ble fjernet. 2)

Prosjektet «Kameraovervåkning av hønsefuglreir» (Trøndelag og Hedmark 2010-2012) viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder. 3)

Kråker er viktige for naturen

Undersøkelser viser at en del av den norske hekkebestanden av kråker trekker sørover kontinentet og til de britiske øyer om høsten. På samme måte trekker kråker helt fra Russland mot vest og sørvest om vinteren, for å finne snøfrie områder langs kysten. Kråkene som skytes i Norge i vinterhalvåret, og som det betales skuddpremie på, kan derfor være kråker fra andre deler av Europa som ikke hekker i Norge.

Det er vanskelig å forstå logikken bak kråkejakta. Kråker er byttedyr for rovfugl, og ved å skyte ned kråkebestanden vil rovfuglenes predasjon i større grad rettes mot andre fuglearter, blant annet rype og skogsfugl – arter som jegerne ønsker å skyte flere av.

Kråker er viktige varslere i forhold til rovdyr og rovfugler, og kan på den måten bidra til økt overlevelse for andre fuglearter. I tillegg er kråkefugler viktige renovatører og rydder opp i åtsler og søppel.

Et etablert kråkepar vil holde reviret fritt for andre kråker i hekketida. Skytes alfaparet åpnes det for ungkråker som krever mindre revir. Det kan føre til at den lokale bestanden øker. Studier viser ellers at når kråkene fjernes øker predasjonen fra andre arter.

Intensivt jordbruk truer fugleartene – ikke kråkene

Det intensive jordbruket fører til massiv fugledød. På 30 år har Europa mistet 421 millioner hekkefugler, og 24 vanlige småfuglarter er redusert med en tredel i løpet av 25 år.

I USA og Canada har tallet på fugler falt med 29 prosent siden 1970, et samlet tap på 2,9 milliarder fugler.

Også i Norge er fuglearter på retur, blant annet er 75 prosent av vipe-bestanden forsvunnet.

Så mange som 13 prosent av fugleartene i verden er utrydningstruet – til sammen 1469 arter. Ytterligere 1000 arter kan nærme seg å være truet. 4-5)

Det vil aldri være mulig å hindre naturlig predasjon, og det bør heller ikke være et mål. Alle arter har rett til å leve og alle har sin viktige plass i naturen. Det er ikke den naturlige predasjonen som er grunnen til at mange arter går tilbake, men utbygging av naturområder, intensivt jordbruk, jakt, forurensing, klimaendring og annen menneskeskapt påvirkning.

Kilder:

1) http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.12223/full

2)file:///C:/Users/Jenny/Downloads/Removal%20of%20crows.pdf

3) http://www.viltkamera.no/wp-content/Arbeidsnotat-253_Kameraprosjekt_2012.pdf

4) https://www.nrk.no/norge/kjente-fuglearter-i-ferd-med-a-forsvinne-1.14436251

5) https://www.aftenposten.no/norge/i/PpaBe/Moderne-jordbruk-dreper-Europas-fugleliv

Reklame

Dyr lider uten å få hjelp

Stadig kommer det frem nye saker om dyr som lider uten å få hjelp. Disse dyrene befinner seg på en gård i Lysekloster i Os kommune i Hordaland. Snart et halvt år etter at bekymringsmeldinger ble sendt er ingenting blitt gjort. Mattilsynet har ikke engang vært på tilsyn. Slik får dyretragedier utvikle seg.

Fotografen forteller at det var intens ammoniakkstank i fjøset og vanskelig å puste. Storfe låg på betong uten strø, de var skitne og flere var tynne. Fuglene vasset i skitt, med drikkekar/matkar fylt opp med avføring.

Ingen storfe har vært sett ute om sommeren på mange år og beitene er gjengrodde. Kyrne står i sine lenker året rundt og livet ut. De lider uten at de ansvarlige bryr seg.

Mattilsynet dekker seg bak taushetsplikt når de nekter å opplyse om de har fulgt opp bekymringsmeldinger. På den måten får ikke folk mulighet til å påklage saker – selv om det uansett har liten hensikt å klage når klagen behandles av Mattilsynet selv, bare et trinn høyere opp i forvaltningen. Systemet beskytter seg selv, dyrene får ikke hjelp og folk som prøver å hjelpe dem står maktesløse.

TINE er med sin rådgivende virksomhet på besøk hos alle melkeprodusenter. De hevder at de har fokus på dyrevelferd. Flere saker viser imidlertid at det ikke stemmer. Skitne dyr, mangel på båsmatter for kyr, mangel på mjukt liggeunderlag for kalver og manglende mosjon og beiting for dyr som har krav på å få komme ut, blir i mange tilfeller ikke påpekt og rettet opp.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er opptatt av å beskytte dyreeierne i møte med Mattilsynet. Men hvem skal beskytte dyrene? Kutt i bevilgninger og innskjerping i bruken av trekk i produksjonstilskudd, som nå bare skal gjelde ved grove lovbrudd, svekker dyrevelferden stadig mer. Dyrene er prisgitt eierne, mens lovverket og de som er satt til å forvalte det gir dyrene liten eller ingen beskyttelse.

Det er ikke nok med fine ord om dyrevelferd. Virkeligheten er alt annet enn velferd for mange dyr som har et uverdig liv og ikke får hjelp når de vanstelles og mishandles. Det kan ikke være slik at dyr må være døende før tiltak settes inn.  Dyr må få nødvendig beskyttelse mot lidelse. Det har de ikke i dag.

Dyrenes Rett anmelder bonden og påklager Mattilsynet, avdeling Bergen og omland, som har fått flere bekymringsmeldinger om denne saken uten å følge opp. Det er sendt brev om saken til landbruks- og matministeren, Mattilsynet sentralt, regionalt og lokalt, TINE, Nortura, Bondelaget, stortingsrepresentantene og de politiske partiene. Men dette er bare ett av mange tilfeller der dyr lider uten å få hjelp, et tilfelle som tilfeldigvis ble oppdaget av en dyrevenn som tok affære. Det er derfor viktig å sette fokus på dette som et generelt problem.

Om du vil gjøre noe for dyrene, skriv til landbruks- og matminister Olaug Bollestad, Mattilsynet, seksjon dyrevelferd, TINE og Nortura, og krev at dyrenes lidelser blir tatt på alvor:

postmottak@lmd.dep.no; postmottak@mattilsynet.no; kundeservice@tine.no; firmapost@nortura.no

 

 

Skuddpremie er uetisk og feilslått

Photo by Alex Andrews on Pexels.com

Flere kommuner har innført eller videreført skuddpremie på arter som rødrev, kråke, ravn og mink. Kommunene lar seg påvirke av grupper som har egeninteresse av å desimere arter i naturen.

Dyrenes Rett har kontaktet kommunene med informasjon som viser at skuddpremie nytter lite og er en feilslått strategi for å øke bestandene av andre arter.

På Varangerhalvøya ble det i en fireårsperiode drevet intens jakt på rødrev i forbindelse med et fjellrevprosjekt. Til tross for at det ble drept rundt 600 rødrever i denne perioden, hadde det ingen målbar effekt på rypebestanden. 1)

Forskere ved Percy FitzPatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet mer enn 40 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. De fant at i 81 prosent av tilfellene hadde kråkefugler ingen negativ effekt på bestandene og produktiviteten hos andre arter. I de tilfellene der de hadde effekt, var det mer på produktivitet uten å påvirke bestandene, og med liten langsiktig effekt. Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter. 2)

Prosjektet «Kameraovervåkning av hønsefuglreir» (Trøndelag og Hedmark 2010-2012) viser at kråker har en svært lav predasjon på reir, tilsvarende den som gjelder for løse hunder. 3)

Effektiv beskyttelse av trua arter kan best oppnås gjennom redusert jakt og storskala bevaring av artenes leveområder, ikke ved å ta livet av dyr som hører til i naturen. Det bør ellers ikke være en kommunal oppgave å legge til rette for økt jaktutbytte for jegere. I forhold til husdyrhold bør beskyttelse av nyfødte lam om våren være en selvfølge.

Det er kanskje mer bekvemt å skylde på andre arter og drive jakt på dem enn å snu vårt eget handlingsmønster. Men på den måten skyver vi bare problemene foran oss og kommer på etterskudd med tiltak som kunne redde arter. Alle arter har sin plass i naturen og alle dyr har egenverdi – det bør også forvaltningen ta hensyn til.

Kilder:

1) https://www.ht.no/incoming/article389721.ece

2) http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/ibi.12223/full

3) http://www.viltkamera.no/wp-content/Arbeidsnotat-253_Kameraprosjekt_2012.pdf

Dyr skremmes til døde av fyrverkeri – vær med å kreve et forbud

For både tamme og ville dyr er nyttårsaften forbundet med redsel og panikk. Stadig flere krever et forbud mot fyrverkeri i privat regi, både av hensyn til dyr og mennesker. Vær med å kreve dette du også.

Hvert år koster nyttårsfeiringen i Norge dyreliv. I fjor døde en hest etter å ha løpt inn i et tre, og ei ku døde av stress i fjøset. 75 hunder var meldt savnet etter nyttårsaften.  

Massedød blant fugler

Forskere mener at fyrverkeri er årsak til massedød blant fugler flere steder i verden på nyttårsaften. Fugler som har gått til ro for natten jages opp når fyrverkeriet eksploderer rundt midnatt, og i stummende mørke kan de fly inn i bygninger, trær og kraftlinjer. 1. januar 2011 falt rundt 5000 døde fugler ned over byen Beebe i Arkansas. Året etter ble det enda en gang meldt om massedød av fugler i Arkansas på samme dato. 1) Samtidig ble det funnet 500 døde fugler på et begrenset område i Louisiana og 50-100 døde kaier i Falköping i Sverige. 2)

Et internasjonalt forskerteam basert i Nederland brukte værradar til å overvåke bevegelsene til ville fugler på nyttårsaften. Data viste at titusener av fugler eksploderte i flukt rundt midnatt når fyrverkeriet startet. De panikkslagne fuglene nådde høyder på 500 meter, der de fløy i tette flokker i 45 minutter. 3)

Motstand mot fyrverkeri

I en undersøkelse Norstat utført i 2019 på vegne av Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO), svarte 67 prosent av de spurte at de er enige eller noe enige i at det er riktig å forby privat bruk av fyrverkeri på nyttårsaften. 4) Likevel uttalte daværende Samfunnssikkerhetsminister, Ingvil Smines Tybring‐Gjedde, at det ikke var aktuelt med et forbud. Hun mente at hunder kan trenes opp til å bli mindre redde. Det er en lettvint bortforklaring. For mange hunder er redselen så sterk at det ikke lar seg gjøre å trene den bort, og redselen gjelder like mye andre dyr – både ville og tamme.

De svenske kommunene Lidköping og Boden har byttet ut raketter med miljøvennlig lys- og lasershow, av hensyn til dyr og natur. 5) Dette bør være fremtiden også for norske kommuner. Ved henvendelse til alle norske kommuner svarte to at de vurderer å innlemme et forbud i lokal forskrift. Vi håper flere vil komme etter.

Send gjerne e-post til nåværende Justis- og beredskapsminister Monica Mæland, og be om at fyrverkeri i privat regi forbys.  postmottak@jd.dep.no

Signer kampanjer for forbud mot fyrverkeri i privat regi:

https://www.dyrsrettigheter.no/familiedyr/underskriftskampanje-mot-fyrverkeri/?fc=31rh2&fbclid=IwAR2SNl93mjul_87juu7sOOJtkWTr4QnrqGYZSaRGURZuEmEFgVmsuZTZek0

Underskriftskampanje for forbud mot fyrverkeri i privat regi

Kilder:

1) https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/o48eR/arkansas-derfor-doede-fuglene
2) https://www.nrk.no/urix/massedod-av-fugler-i-sverige-1.7449935
3) https://www.forbes.com/sites/grrlscientist/2015/12/31/birds-flee-en-mass-from-new-years-eve-fireworks/#752393ee7850
4) https://www.aftenposten.no/norge/i/vQpG8m/samfunnssikkerhetsministeren-oensker-ikke-forbud-mot-fyrverkeri
5) https://www.nrk.no/ostfold/svensker-bytter-ut-raketter-med-lasershow-1.13841325

Frosker får bena amputert mens de lever. Stopp importen av froskelår til Norge

Froskelår eksporteres fra Asia til flere land i Europa, og selges også i enkelte butikker og på restauranter i Norge. Vi er blitt kjent med at NorgesGruppen tar inn en begrenset mengde froskelår, importert fra Indonesia av ØFAS. Vi ber NorgesGruppen og ØFAS om å stoppe sitt bidrag til handelen med froskelår – en industri som påfører dyr fryktelige lidelser, driver bestander mot utryddelse og ødelegger økosystemer.

Millioner av frosker oppdrettes og slaktes i Asia, med Indonesia, Vietnam og Kina som ledende land. Dyrene lever og dør under grusomme forhold. På farmene står froskene som sild i tønne uten mulighet til å røre seg. De slaktes tradisjonelt ved å få bena skåret av mens de lever. Frosker føler smerte på tilsvarende måte som pattedyr. Etter amputering kastes dyrene i en haug for å dø langsomt. 1)

Den globale handelen med froskelår har økt de siste 20 årene, med mellom 200 millioner og 1 milliard frosker drept for konsum hvert år. 2)  Det er storindustri. EU importerte 4234 tonn med froskelår i 2015 – lemmene til mellom 84 og 200 millioner frosker. 3)

De fleste froskene som konsumeres er viltfanga. Inhumane fangstmetoder inkluderer bruk av kroker og spyd. Frosker som fanges for levende salg blir stuet sammen i overfylte bager inntil de selges. Levende frosker eksporteres blant annet til USA.
Nedgangen i mange froskearter er et globalt og sterkt økende problem. Industrien er ansvarlig for å utarme bestander, spre dødelige sykdommer og ødelegge økosystemer. Sykdommer spres som følge av rømming fra farmer. En av disse sykdommene er årsak til at mer enn en tredjedel av amfibieartene er truet av utryddelse. 4)

Vær gjerne med å be ØFAS og NorgesGruppen om å avstå fra handelen med froskelår.

E-postadresser:

post@ofas.net
Bjart.Pedersen@norgesgruppen.no

Forslag til tekst:

Vi ber ØFAS og NorgesGruppen om å avstå fra handel med froskelår. Millioner av frosker oppdrettes og slaktes under grusomme forhold i fabrikker i Asia, der dyrene står som sild i tønne og får bena skåret av mens de lever. Mellom 200 millioner og 1 milliard frosker drepes årlig for konsum. Den globale etterspørselen driver bestander mot utrydddelse, ødelegger økosystemer og fører til spredning av sykdommer. Vi ber ØFAS og NorgesGruppen om å vise at dere tar avstand fra dyremishandling og ikke bidrar til handel med utrydningstrua arter.

Kilder:

1) https://inews.co.uk/opinion/comment/frog-farming-intensity-problem-225290?fbclid=IwAR21V-3iM_eG3s3P65y1Uouwou6OcosSWIGa-ExC5W56Lq9PpWpmMUMvg4Y
2) https://www.sciencedaily.com/releases/2009/01/090120195731.htm
3)https://www.dw.com/en/from-indonesian-forests-to-french-plates-the-unsustainable-trade-in-frogs-legs/a-37768006
4) https://awionline.org/awi-quarterly/2011-summer/out-limb-demand-legs-driving-frogs-extinction