Gjessene får leve!

Kvinnherad kommune har opphevet samtlige vedtak om skadefelling av grågås. Gjessene som kunne gått en utrygg sommer i møte får nå leve i fred med ungene sine.

Opprinnelig hadde tre søkere fått tillatelse til å felle et uspesifisert antall grågjess fra 1. juli og frem til 9. august, dagen før den ordinære jakta starter. Det betyr at grågåsa kunne jaktes gjennom hele myteperioden når de ikke er flygedyktige. Det var ingen krav om at foreldrefugler ikke skulle skytes fra ungene eller at andre tiltak skulle forsøkes før felling. Grågåsunger kunne dermed blitt etterlatt hjelpeløse.

Dyrenes Rett klaget på vedtakene, og som siste utvei ble det varslet anmeldelse av kommunen for brudd på viltforskriften, dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven. Kommunen rådførte seg med statsforvalteren, som var tydelig på at vedtakene var mangelfulle. Det må blant annet innhentes dokumentasjon på skade og det må spesifiseres et visst antall gjess som kan felles. Skadefelling representerer et unntak fra lovverket og skal være absolutt siste utvei når andre virkemidler er forsøkt.

Kommunen har informert om at de ved fremtidige søknader om skadefelling vil foreta en grundigere saksbehandling. Det er veldig bra at kommunen vil skjerpe rutinene sine. Det må aldri gå automatikk i å tillate felling av dyr i yngletiden.

NOAH har også klaget på vedtakene, i tillegg til mange andre saker som de følger opp over hele landet. Det er umulig å følge med på postlistene i alle landets kommuner, så det er veldig bra at folk tipser om slike saker. Flere ganger har klager ført til at vedtak med saksbehandlingsfeil er blitt opphevet av statsforvalteren, slik at kommunen må endre sin praksis.

I mange kommuner tas det skremmende lett på felling av dyr i den perioden de har unger. Gjess og hjort skytes fordi de spiser gress, fiskemåker ble nylig skutt fordi de spiser jordbær og svaner står i fare for å bli skutt fordi de er gode foreldre. Mange arter kan skytes uten krav om søknad dersom de gjør skade av vesentlig økonomisk betydning, som er et tøyelig begrep.

Hele våren og sommeren gjennom skytes dyr for sin naturlige adferd og sitt naturlige næringssøk, og noen ganger fordi de beskytter ungene sine. Vi må jobbe for å endre holdningene og fremme mer respekt og toleranse for alle dyr.

Grågåsa skal ikke være fritt vilt! Stopp lovstridig skadefelling i Kvinnherad kommune

Kvinnherad kommune bryter lovverket på grov måte når de åpner for felling av et uspesifisert antall grågjess og deres unger fra 1. juli til 9. august, det vil si gjennom hele mytetida når fuglene ikke er flygedyktige. Det stilles ingen vilkår for fellingen, annet enn at kommunen skal ha tilbakemelding om antallet som felles.

Vedtakene inneholder ingen vilkår om at andre tiltak skal forsøkes før felling, slik viltforskriften krever. Det er ingen krav om at foreldrefugler ikke skal skytes fra ungene eller at familiegrupper ikke skal skytes i mytetida, når hele familier vil være et lett bytte. Det er i strid med dyrevelferdsloven å skyte foreldredyr fra unger og hensette dyr i hjelpeløs tilstand. Naturmangfoldloven setter også begrensninger for skade på viltlevende dyr og deres unger.

En av søkerne har fått tillatelse til å felle grågås med begrunnelse i skade på innmark, etter å ha søkt om å få felle grågås på grunn av fugleavføring på en bobilcamping, ei strand og «overalt». Kommunens saksbehandlere har ikke engang lest søknaden ordentlig. Kommunen har ikke beslutningsmyndighet i det hele tatt når det gjelder «offentlige interesser av vesentlig betydning». Det er Miljødirektoratet som har beslutningsmyndighet i slike saker.

En annen søker har fått tillatelse til felling av «skadegjørende» grågås, uten å skrive annet i søknaden enn hvor gjessene oppholder seg. Det står ingenting om skade. Igjen har saksbehandlere ikke lest søknaden ordentlig, eller de bryr seg ikke om vilkår for skadefelling. Kommunen presiserer i alle vedtakene at grågåsbestanden må ned, så dette er tydelig bestandsregulerende tiltak innenfor hekketida og mytetida.

Dyrenes Rett klaget på alle vedtakene innen tre uker etter at vi ble tipset om saken. Kommunen har avvist alle klagene med begrunnelse i at de ikke ble fremsatt innen tre uker etter at vedtakene ble fattet. De viser til forvaltningslovens § 29, første ledd, men unnlater å nevne andre ledd, som åpner for klagefrist på tre uker etter at man er blitt kjent med saken. Ingen av sakene har vært å finne i media eller på nett. Det er ikke mulig å følge med på postlistene i 356 kommuner.

Fra 1. juli kan tre søkere som har fått tillatelse til skadefelling, en av dem på feil grunnlag og en uten å nevne skade i det hele tatt, få skyte så mange «skadegjørende» grågjess de vil. Skade er i den ene saken definert som at fuglene legger igjen avføring «overalt», noe som betyr at enhver fugl kan skytes overalt. Det er i seg selv helt forkastelig å skyte ikke flygedyktige gjess med unger. 

Dette er det aller verste tilfellet vi har vært borti når det gjelder skadefelling utenfor lovverket. Kvinnherad kommune anmeldes nå for brudd på viltloven og dyrevelferdsloven.

Kvinnherad kommune gav i vår også tillatelse til å felle en svane med helt naturlig adferd, uten å stille noen vilkår ved fellingen og uten hensyn til at maken lå på egg. Denne saken løste seg ved at søker trekte søknaden etter at det ble publisitet rundt saken. Like viktig er det å få stoppet fellingen av grågås.

Det er uansvarlig og uetisk av kommunen å fortsette sin praksis, uten hensyn til forskriften som regulerer skadefelling og dyrevelferdsloven som ligger til grunn for all håndtering av dyr. Vær med å stoppe dette!

Skriv til Kvinnherad kommune og be om at de oppphever vedtakene som er ugyldige etter lovverket:

Kvinnherad kommune, v/ viltforvalter, rådgiver skogbruk og kommunedirektør. post@kvinnherad.kommune.no

Skadefelling etterlater dyreunger hjelpeløse

Gjess som skytes fra ungene fordi de spiser gress, svaner som vedtas avlivet fordi de beskytter ungene, revemødre som skytes fra valpene fordi de har hi i et beiteområde, hjort som skytes om våren fordi de i en periode trenger ekstra næring. Det skal ofte lite til av naturlig adferd og næringssøk før dyrene fratas retten til liv og ungene deres etterlates hjelpeløse.

Det virker som at det i mange kommuner har gått automatikk i å tillate skadefelling. Det skal ofte lite til av skade, i noen tilfeller ingen skade i det hele tatt – det kan være nok at dyrene er til irritasjon – før det gis tillatelse til å skyte dem i yngletida når de har unger.

Viltforskriften setter som vilkår at andre tiltak skal forsøkes før felling. Felling skal være siste utvei når alle andre virkemidler er forsøkt. Likevel blir skadeforebyggende tiltak ofte ikke nevnt i vedtakene.

Noen eksempler fra i år:

En kommune har gitt flere søkere tillatelse til fri felling av grågås i myteperioden, når fuglene er i fjærfelling og ikke kan fly. Vedtakene inneholder ingen vilkår om at andre tiltak skal forsøkes før felling, og ingen krav om at mordyr med unger eller familiegrupper ikke skal skytes. I dette tilfellet erkjenner kommunen det uheldige ved praksisen. Men hvor lenge har dette fått pågå før det tilfeldigvis ble oppdaget?

Flere søkere har i år, som tidligere år, fått tillatelse til å felle grågås på grunn av irritasjon over fugleavføring i friluftsområder. Dette utgjør ikke skade av vesentlig økonomisk betydning, som er et vilkår for skadefelling etter kommunens beslutning. Det er Miljødirektoratet som har beslutningsmyndighet i saker som gjelder offentlige interesser av vesentlig betydning.  

Gåseavføring utgjør ikke et smitteproblem, men i verste fall bare et estetisk problem. Fagmiljøene kan ikke vise til noen dokumentert helserisiko med gåseavføring. Ingen studier kan linke gåseavføring til infeksjoner hos mennesker. 

En kommune tillot i vår skadefelling av en knoppsvane i hekketida, på grunn av naturlig adferd og beskyttelse av unger. Svanen er ringmerket og er blitt fulgt gjennom ti år. Av rundt 70 rapporteringer om svanen er det ingen som omtaler problemadferd. Etter reaksjoner fra organisasjoner, der særlig Svanehjelpen engasjerte seg sterkt, ble søknaden trukket og kommunen opphevet avlivingsvedtaket.

I vår er også hjort flere steder blitt utsatt for skadefelling, i enkelte tilfeller i et omfang som har preg av bestandsregulerende tiltak. Konflikter med næringen oppstår gjerne i forbindelse med vårtrekket, når hjorten samler seg i flokker og beiter på innmark. Dette varer en forholdsvis kort periode før næringstilgangen blir bedre, og dyrene trekker mot skogen igjen.

Forebyggende tiltak

Det er et krav i viltforskriften at andre tiltak skal forsøkes før felling. Dette kan ikke kommunene se bort fra, slik mange likevel velger å gjøre, og går rett på felling som første tiltak.

Gjerde kan hindre mytende gjess (og svaner) i å komme inn på områder der de er uønsket. Dette er ifølge Norsk Institutt for Naturforskning et effektivt virkemiddel:

Gjerder stopper beitende gjess (nina.no)

En studie av Gørli Elida Bruun Andersen (2017) på grågås og hvitkinngås, viser at jaging og skremmeskudd kan ha tilsvarende effekt som skadefelling:  

https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2445536?fbclid=IwAR2Gr1UXRyLyyATwN5va2a9LWOiS7ljjdcRbfsstIBUG_JH3nvsiYFUdnqs

Bruk av laser i kombinasjon med oppretting av friområder for å styre gjess bort fra dyrka mark har flere steder gitt gode resultat.

Viltforvaltningen bør velge dyrevennlige og konstruktive løsninger som ivaretar hensynet til dyrene og samtidig virker konfliktdempende. Vi bør bevege oss bort fra lettvint og uetisk dreping og fordriving av dyr. Slike tiltak gir også kortvarig effekt og bidrar mest til å skape negative holdninger til dyr.

I flere tilfeller er klager på skadefelling blitt tatt til følge av statsforvalteren, slik at kommuner er blitt nødt til å begrense eller stoppe skadefellingen. Det er derfor viktig å få mulighet til å følge opp skadefellingssaker.

Har du kjennskap til skadefelling som det bør reageres på? Tips oss gjerne.