Foto: Marina Kovrigina
Byrådet i Bergen har sendt på høring forslag til en ny forskrift om forbud mot mating av fugler i Bergen sentrum. Strafferammen for å bryte loven er fengsel i inntil ett år.
Det er selvfølgelig bare tomme trusler. Ingen risikerer fengsel for å mate fugler. Det ville vært oppsiktsvekkende om folk ble fengslet for å strø brødsmuler til fuglene i parken, mens de fleste dyremishandlere går fri og mange voldssaker mot mennesker også henlegges. Men bak trusselen ligger det et ønske om å kriminalisere folk som mater fugler.
I 2017 prøvde Nome kommune å innføre et lignende matingsforbud. Det ble avvist av Politidirektoratet, som uttalte at håndheving av matingsforbud ikke hører under politiets oppgaver. Nome kommune måtte derfor fjerne forslaget om matingsforbud fra politivedtektene. Det er betenkelig at Bergen kommune nå prøver på det samme.
Mindre mat på fuglene
Et matingsforbud vil føre til mindre mat på fuglene, som har lite nok fra før, og det kan gi økt dødelighet i kritiske perioder med kulde og snø. Urbane miljø byr i utgangspunktet på lite naturlig føde for fugler. Byduene er etterkommere av tamduer, og har en naturlig tilknytning og avhengighet til mennesker. De kan ikke plutselig miste sin matkilde. Måkene finner lite mat i havet på grunn av overfiske og klimaendring – menneskeskapte forhold som forverres når de nektes mat på land også.
I tillegg vil et forbud være konfliktskapende. Selv skilt som bare fraråder fuglemating fører ofte til verbale angrep på folk som mater. Matingsforbud vil føre til at folk enten må gå til det avsatte friområdet på Festplassen ved Lille Lungegårdsvann, og håpe på at folk er klar over at det er lov å mate der, eller snike seg til å mate i mørkningen når ingen ser. Det kan føre til at mat blir liggende over natten og tiltrekke seg andre dyr.
Fugler er byens renovasjonsvesen
Et matingsforbud signaliserer at fugler er uønsket, og fremstiller fuglene som en indirekte årsak til rotter i byen. I virkeligheten er det omvendt – fuglene bidrar til færre rotter.
Måker og kråkefugler er byens renovasjonsvesen, som bidrar til å rydde opp i forsøplingen. I tillegg spiser noen måkearter rotter. Et matingsforbud kan fordrive fuglene fra sentrum, slik at rottene får avfallet for seg selv. Slik kan et matingsforbud virke mot sin hensikt.
Det er forsøpling som tiltrekker seg rotter, ikke vanlig fuglemating. Med fornuftig mating spiser fuglene vanligvis opp hver smule.
Frykten for rotter er ikke alltid rasjonell. Det er hysteri når folk skal nektes å mate fugler av frykt for rotter.
Bedre mental helse med fugler
Studier viser at fugler bidrar til bedre mental helse. Kontakt med dyr og omsorg for livet rundt oss gir mindre stress og depresjon.
Barn som tidlig lærer omtanke for dyr utvikler empati med både dyr og mennesker. Ved å forby fuglemating vil Bergen kommune skape et kaldere samfunn, et samfunn der folk kriminaliseres for å vise empati og omtanke for dyr. Bergen vil på denne måten bli et skrekkeksempel på hvor langt det kan gå når frykten for naturen tar overhånd.
Bergen kan bli den første byen i Norge som forskriftsfester et forbud mot en aktivitet som er til glede for fugler og folk. Kommunen bør i stedet gå foran med et godt eksempel, og finne løsninger som ivaretar hensynet til både dyr og mennesker.
Opplysning er bedre enn forbud
Opplysning er veien å gå – ikke kyniske forbud. Opplysning kan skje i form av skilt som gir råd om fornuftig mating av fugler og hvilke type mat de ulike artene foretrekker. Forbud bør kun gjelde for dumping av uegnet mat som kan skade fuglene og miljøet.
Det er nå viktig med innspill til Bergen kommune, for å prøve å motvirke et matingsforbud, som flere byer kan ta etter. Du finner høringen her:
Innspill til høringen kan sendes til:
innbyggerservice@bergen.kommune.no
Bymiljoetaten@bergen.kommune.no
Dyrenes Rett 