Grovt brød er god og mettende mat for fugler om vinteren

Vinteren er en flaskehals for ville dyr. Det er en fin tradisjon å mate fugler og andre dyr, og på den måten hjelpe dem til å overleve den kalde årstiden.

Dessverre fraråder enkelte kommuner og private mating av fugler. Kravet om et sterilt bymiljø gjør at fugler mange steder ikke er ønsket lenger. Pigger, nett, drager og skilt mot mating signaliserer en ny fiendtlighet mot dyr og en fremmedgjøring overfor naturen.

Misledende informasjon om brødmating

Ett av argumentene mot mating er at særlig vannfugler ikke har godt av brød. Dette tilbakevises av blant annet ornitolog Alv Ottar Folkestad, tidligere leder i NOF med mange års studier av vannfugler bak seg.

Folkestad viser til at studiene av brødfôring i hovedsak er basert på tamfugl av stokkand og andre arter av tamme ender og høns som fôres med brød. Dette blir koblet til mating av viltlevende fugler, som er en helt annen situasjon, da disse har tilgang på naturlig og næringsrik mat. Folkestad sier: «Å gje folk som viser omsorg for viltlevande fugl dårleg samvit for at dei matar endene, er for meg vederstyggeleg.» 1)

The Regal Swan Foundation har utført forskning på svaner gjennom flere år. Forskningen viste ingen forskjell i blodverdier hos svaner som ble fôret med brød og svaner som ikke fikk brød. The Regal Swan Foundation viser til at misledende informasjon om at vannfugler ikke tåler brød har ført til at mange svaner er underernærte og dør av sult. 2)

Tilbakegang for mange fuglearter

Fugler i bymiljø kan ha problemer med å finne naturlig mat, og i en slik sammenheng er det viktig å mate fuglene. Massiv tilbakegang for en rekke fuglearter gjør det ekstra viktig å hjelpe fuglene gjennom vinteren. 1469 fuglearter i verden er truet, og ytterligere 1000 arter nærmer seg å være truet. I Europa er 421 millioner hekkefugler forsvunnet. Kjente arter som stær, gråspurv og sanglerke er blant artene som er berørt. Måker og andre sjøfugler sliter på grunn av dårlig næringstilgang i havet, og 8 av 10 måkearter som hekker i Norge er rødlistet.

Mating av fugler er en positivt holdningsskapende aktivitet som redder liv og fremmer forståelse og respekt for dyr. For mange urbane mennesker er dette den eneste kontakten de har med dyr. For fuglene betyr hver matbit at de lettere kan holde varmen og overleve vinteren.

Hver dag kastes rundt 100.000 daggamle brød fra butikkene. Man kan gjøre avtale med butikker om henting av kasserte brød, og ellers er det fint å ta med brødrester og annen egnet mat til byvann og andre steder der fuglene samles. Det er viktig at brødet ikke er muggent, da mugg er gift for fugler, og grovt brød er bedre egnet enn fint brød. I tillegg er solsikkefrø, frøblanding, havregryn og usaltet fett god fuglemat, og lunkent vann er viktig for hagefuglene når vannkildene fryser.

Mat fuglene med god samvittighet. Det er en fin og meningsfull aktivitet som redder liv.

Kilder:

Firdaposten:

https://www.firdaposten.no/nyheiter/norsk-ornitologisk-forening/dyreliv/a-gje-folk-som-matar-ender-med-brod-darleg-samvit-er-avskyeleg-og-berre-tull/s/5-16-248076

The Regal Swan Foundation:

.

Reklame

Stopp salg av dyr til illegal slakting

En bonde i Kongsvinger er anmeldt for å ha solgt 6 værer til en person som fraktet dem på tilhenger til Florø og avlivet to av dem ved å skjære over strupen på dem. De ble deretter lagt tilbake på tilhengeren med de levende dyrene. Dyrene stod på tilhengeren i rundt ett døgn før politiet og Mattilsynet kom til stedet.

Personen som kjøpte værene er tiltalt i Sogn og Fjordane tingrett, og det er lagt ned påstand om 8 måneder ubetinget fengsel for lovstridig transport og slakting uten bedøvelse. Saken er blant annet omtalt i Bondebladet:

https://www.bondebladet.no/aktuelt/krever-atte-maneders-fengsel-for-smertefull-avliving/

Mattilsynet kan ikke svare på om de har politianmeldt bonden som har solgt dyrene til smertefull avliving. Dyrenes Rett har derfor valgt å anmelde, da bonden også har handlet i strid med loven.

Store lidelser

Dyrevelferdsloven § 3, Generelt om behandling av dyr, krever at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Dyrevelferdsloven § 6, Kompetanse og ansvar, krever at dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktitiviteten de utfører. Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Det er forbudt i Norge å avlive dyr uten forutgående bedøvelse. Dyr som får strupen skåret over i bevisst tilstand opplever store lidelser. Spesialveterinær Elisiv Tolo, som har ansvar for bedøving og avliving i Animalia, beskriver det slik: Dyrene kan oppleve intens frykt og unødig lidelse, inkludert drukningsfornemmelser ved innpusting av blod og vominnhold.

Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd i Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort en risikovurdering av slakting uten bedøvelse. Konklusjonen er: På grunn av de alvorlige lidelsene dyr utsettes for i forbindelse med slakting uten bedøvelse, bør husdyr alltid bedøves før de avlives med blodtapping.

Det er like viktig med en straffereaksjon overfor de som selger dyr til smertefull og lovstridig slakting, som overfor de som utfører slaktingen. Ikke minst er dette viktig av allmennpreventive grunner.

Mange etterspør dyr til hjemmeslakting

Det har kommet frem at det er en betydelig etterspørsel etter dyr til hjemmeslakting, og flere bønder forteller at de er blitt kontaktet om kjøp og slakt av sauer, som omtalt i Bondebladet:

https://www.bondebladet.no/aktuelt/flere-bonder-er-kontaktet-om-kjop-og-slakt/?fbclid=IwAR2_Ujzyx1vrnt6Nt0WP7-7oXyx89izAk0ydqqWPVfTKC2g0e-yLi5lM4AE

Folk som har prøvd å gi bort sauer på annonsesteder har opplevd å få mange henveldelser fra personer av utenlandsk opprinnelse som ønsker å hente sauene til hjemmeslakting. Noen er åpne om at det er til halalslakt, andre fremstiller det som at de skal ha sauene hjemme. Noen forteller at de har faste gårder der de kjøper opp sauer til hjemmeslakting.

Det er viktig at Mattilsynet og politiet gjør en grundig jobb nå. De må stoppe ikke bare de som kjøper opp dyr til lovstridig slakting, men også de som selger dyrene. De er en sentral del av et illegalt nettverk som utsetter dyr for store lidelser.

Har du tips?
Send oss gjerne en e-post på dyrenes.rost@gmail.com

Ærfugl – rødlistet, men fortsatt jaktet

Fuglejakta er i full gang. Flere arter som er rødlistet som nær truet jaktes fortsatt. Det gjelder blant annet ærfugl.

Jakttidsforskriften skal revideres til neste år, og fra 1. april 2022 vil nye jakttider gjelde. Det er viktig å få innført totalfredning av de rødlista artene. Miljødirektoratet har informert om at alle innspill som vedrører jakttidene vil bli lagt inn i en database og bli vurdert når nye jakttider skal fastsettes. Det er derfor svært viktig at så mange som mulig sender innspill.

Fakta om ærfugl

Nåværende jakttidsforskrift tillater jakt på ærfugl i Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Øst-Agder fra 1. oktober til 30. november.

Ærfuglen har status som nær truet på norsk rødliste for 2015, og bestanden er fortsatt i drastisk tilbakegang. De siste 40 årene har ærfuglbestanden i Norge blitt redusert med 80 prosent fra Møre og Romsdal til Troms. 1) I 2020 meldte Statens naturoppsyn om at bestanden i Ytre Oslofjord er halvert. 2)

Årsakene som forskere peker på er matmangel, forstyrrelser i hekkektida, klimaendring og predasjon fra andre arter. Jakt har også betydning. Det ble i jaktåret 2018/2019 skutt 3500 ærfugl.

Skadeskyting

Våren 2020 ble det funnet omlag 240 døde ærfugler i området fra Agder til og med Østfold. Det ble antatt at dette bare var toppen av isfjellet, og at det reelle tallet var flere tusen døde ærfugler. Årsaken var sult. Undersøkelser av 94 av disse fuglene viste at hver sjuende – 14 prosent – var skadeskutt. 3) Blant de skadeskutte fuglene var det flere hunner, selv om det bare er tillatt å jakte på hanner. Det er liten kontroll med jakta, og når det skytes på fugler i flokk vil haglsvermen ramme flere fugler enn de som er tilsiktet.

Danske miljømyndigheter har undersøkt skadeskyting av blant annet ærfugl. I perioden 1990 til 1996 ble det påvist hagl i kroppen hos 34 prosent av ærfuglene. I 2011 hadde 22 prosent av ærfuglhunnene hagl i kroppen, selv om antallet skutte ærfugler var sunket med 50 prosent siden 1997. 4)

Jakt på arter i tilbakegang strider mot naturmangfoldloven § 9: Føre var prinsippet:

Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

Det er uakseptabelt å tillate jakt på arter i tilbakegang. Under 3 prosent av befolkningen er aktive jegere. Rekreasjonsjakt for en mindretallsgruppe kan ikke gå på bekostning av hensynet til dyrene, artene, økosystemet og liv i naturen for fellesskapet.

Skriv til Miljødirektoratet og be om at ærfuglen, som en nær truet art i kraftig tilbakegang, fjernes fra jakttidsforskriften fra 2022.

post@miljodir.no

Kilder:

1) Dramatisk nedgang for ærfuglbestanden – 8 av 10 ærfugler har forsvunnet:

https://www.nrk.no/nordland/dramatisk-nedgang-for-bestanden-av-aerfugl_-_-8-av-10-aerfugler-har-forsvunnet-1.14899202

2) Bestanden er halvert – likevel fortsetter jakta:

https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/jakt-pa-aerfugl-fortsetter-i-minst-to-ar-til-1.14910949

3) Skadeskutt før de sultet i hjel:

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/skadeskutt-for-de-sultet-i-hjel-1.1762352

4) Andskydning av vildt. Nye undersøgelser 2008-2011 Teknisk rapport fra Nationalt Center for Miljø og Energi 2011:

http://naturstyrelsen.dk/media/nst/67979/Anskydning_Undersoegelser_2008-11%20.pdf