Anmeldelse av bonde for salg av dyr til lovstridig avliving
En bonde i Kongsvinger anmeldes for å ha solgt 6 værer til en person som fraktet dyrene på tilhenger til Florø, der han avlivet to av dyrene ved å skjære over strupen på dem.
Det er forbudt å avlive dyr uten forutgående bedøvelse. Personen som kjøpte værene er tiltalt for lovstridig transport og avliving av dyr. Men også bonden som solgte værene har handlet i strid med loven.
Dyrevelferdsloven krever at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til de aktiviteten de utfører. Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.
Det er like viktig at personer som forsyner folk med dyr til lovstridig slakting får en straffereaksjon, som de som utfører slaktingen. Ikke minst er dette viktig av allmennpreventive grunner. Det har kommet frem at det er betydelig etterspørsel etter dyr til hjemmeslakting, og flere bønder forteller at de er blitt kontaktet om kjøp og slakt av sauer.
Anmeldelse av lovstridig jakt og skadeskyting
En måke ble 14.09.2020 funnet skadeskutt i Skjærviken i Fredrikstad. Halve delen av undernebbet var skutt bort og vingen var splintret av haglskudd. Kvelden før i mørke ble det hørt flere skudd i området.
Jakten innebærer brudd på viltloven og flere bestemmelser i dyrevelferdsloven.
Det er ikke jakttid på svartbak eller andre måkearter i Norge. Alle måkeartene er totalfredet.
Viltloven:
Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.
Dyrevelferdsloven:
Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Det er mistanke om at jakten har foregått i et verneområde der jakt er forbudt. Det ble skutt i mørke, og dette har pågått over flere kvelder. Det er vanskelig å artsbestemme fugler i mørke, og det kan være grunnen til at det ble skutt på en art som det ikke er jakttid på. Sikt er vanskelig i mørke, ettersøk er nærmest umulig, og når det jaktes i nærheten av tettbebyggelsen er det fare for at mennesker og husdyr utilsiktet kan bli rammet.
Saken er anmeldt og det utloves dusør for tips som kan føre til at den oppklares.
Anmeldelse av Fagmøbler Alta
Fagmøbler Alta anmeldes for faunakriminalitet etter å ha knust egg i et fiskemåkereir på taket av bygningen. Hendelsen ble tatt opp på video og ble publisert på NRK Troms og Finnmark, 22. mai 2020.
Knusing av egg i måkereir er i strid med dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven. Har måkene først etablert hekking er det forbudt å fjerne reir, egg eller unger. Eventuelle tiltak må skje i forkant av hekking.
Ny viltforskrift som trådte i kraft 1. april 2020 flytter beslutningsmyndighet for gråmåke og svartbak til kommunen, og for de rødlista artene som fiskemåke, hettemåke og krykkje til fylkesmannen. Fjerning av fiskemåkeegg er skadefelling som er søknadspliktig overfor fylkesmannen. Men det er strenge vilkår og forskriften stiller krav om forebyggende tiltak.
Fiskemåken er oppført på Norsk rødliste som nær truet. Data fra det Nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl (Lorentsen & Christensen-Dalsgaard 2009, Svein-Håkon Lorentsen) viser at det for bestanden i Skagerrak, som i 2005 utgjorde ca. 15 % av den norske bestanden, var en 80 % nedgang i perioden 1980-2014. Det antas at det for hele Norge har vært en bestandsnedgang på 15-30 % siden 1990.
Måkene sliter med å overleve på grunn av overfiske, klimaendring, tap av leveområder og annen menneskelig påvirkning. 7 av 10 arter som hekker i Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen, er rødlistet, og samtlige arter er totalfredet på grunn av negativ bestandsutvikling.
Anmeldelse av Gulen kommune for skadefelling i strid med lovverket
Dyrenes Rett anmelder Gulen kommune for å tillate felling av grågås og rev i strid med lovverket. Kommunen har gitt tillatelsene uten hjemmel i viltforskriften som regulerer skadefelling og i strid med dyrevelferdsloven, som ligger til grunn for all håndtering av dyr og aktivitet som skjer i medhold av forskriften.
Det er 4 saker om skadefelling fra våren 2020 som ligger til grunn for anmeldelsen. 3 av sakene gjelder skadefelling av grågås, og en sak gjelder skadefelling av grågås og rever med valper.
Samtlige av kommunens vedtak er gitt utenfor vilforskriftens ramme og i strid med dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven. Det settes ingen vilkår om skadeforebyggende tiltak og det er ingen krav om å unngå å skyte foreldredyr fra unger eller forsøke å avlive etterlatte unger. Det henvises kun til naturmangfoldlovens § 18, som er forskriftsfestet gjennom viltforskriften, som kommunen ser helt bort fra. Skadefelling skal representere et unntak fra lovverket og det skal ikke gis rutinemessig og i strid med lovverket som beskytter dyr i yngletida.
Kommunens tillatelser til skadefelling fører til at grågjess og rev felles i yngletida uten hensyn til etterlatte unger. Viltforskriften har klare vilkår for skadefelling for å ivareta hensynet til de ville dyrene, og dyrevelferdsloven gjelder i all håndtering av dyr. Dyrevelferdsloven setter krav om at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.
En av søkerne som skyter revemødre fra valper er også anmeldt. Både de som gir tillatelse til skadefelling og de som utøver fellingen har ansvar for å følge lovverket.
Anmeldelse av bonde for dyremishandling
En bonde i Kinn kommune er politianmeldt for mishandling og vanstell av sauer. Dyrene på gården har trolig lidd under dårlig behandling i lang tid uten at noen har grepet inn.
Ei søye ble våren 2020 funnet død på utmarksbeite. Hun hadde omkommet under lamming, uten tilsyn og fødselshjelp. Morkaka låg igjen inne i søya, lammene var spist ut av henne og øynene var hakket ut. En annen søye fødte også ute uten tilsyn. Etter flere timer varslet naboer veterinær som forløste søya.
Under klipping av et fjorårslam skar bonden over sena i bakfoten, og klippingen etterlot også flere blødende flenger i huden. Han nektet å tilkalle veterinær og hentet i stedet øks for å slå i hjel lammet. Vakthavende veterinær, som også er i Mattilsynet, ble kontaktet. Han fikk tak i en person som avlivet lammet med boltepistol.
Dyrene i fjøset stod i mørke, uten kunstig lys og med presenning for vinduene. Det var skittent, ødelagt innredning og mye skrot overalt. Ei søye med lam stod bundet i en mørk krok. Dyrene bar preg av frykt for eier og andre mennesker. Bonden mestrer ikke vanlig stell, klipping eller tilsyn med dyrene og tilkaller ikke veterinær ved behov. Han avliver dyr selv, etter eget utsagn med øks eller hammer.
Flere brudd på dyrevelferdsloven og forskriftene
Dyr skal beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er forbudt å utøve vold mot dyr. Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Forskrift om velferd for småfe krever at dyrene skal behandles forsvarlig og omsorgsfullt, og det skal tas hensyn til dyrenes mentale og fysiologiske behov. Småfe skal ha tilgang på dagslys og kunstig belysning. Samtlige dyr skal ha tilsyn etter behov, og dyr på utmarksbeite skal ha tilsyn minst en gang per uke eller oftere ved behov. Småfe skal ved behov gis fødselshjelp, om nødvendig av veterinær.
Bonden ble året før meldt til Mattilsynet for å ha slått sauene. Etter at saken ble meldt til Mattilsynet på nytt har Mattilsynet pålagt eier å avvikle driften i løpet av høsten.
Anmeldelse av Arctic Sea Harvest for brudd på dyrevelferdsloven
Dyrenes Rett anmelder Arctic Sea Harvest for brudd på dyrevelferdsloven og havressursloven. Bakgrunnen er at rederiet siden oktober 2019 har latt 800 teiner stå i sjøen og fange fisk og sjødyr, frem til Fiskeridirektoratet og Kystvakta hentet opp teinene 7. – 9. mai 2020.
Det er anslått at ca. 5.500 individer er blitt fanget i teinene og har sultet i hjel eller er blitt spist levende av andre dyr. Krabbene skal ha blitt kannibaliserte før de har sultet i hjel. Dette kan sammenlignes med å etterlate feller i skogen som fanger og piner dyr til døde.
Fisk og tifotkreps er omfattet av dyrevelferdsloven. Forskning viser at fisk og skalldyr føler smerte og reagerer normalt på smertepåvirkning.
Forholdet er brudd på dyrevelferdsloven og havressursloven.
Dyrevelferdsloven
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressursloven)
§ 28. Forbod mot å etterlate gjenstandar i sjøen
Det er forbode å kaste, eller unødvendig etterlate reiskapar, fortøyingar og andre gjenstandar i sjøen eller på botnen som kan skade marint liv, hemme gjennomføring av hausting, skade haustingsreiskapar eller setje fartøy i fare.
Den som fer fram i strid med forbodet i første ledd, pliktar å rydde etter seg eller fjerne gjenstandane. Fiskeridirektoratet kan gje pålegg om rydding eller fjerning.
Vert pålegg etter andre ledd ikkje følgt, kan Fiskeridirektoratet setje i verk nødvendige tiltak for den ansvarlege si rekning og risiko. Utgifter ved slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.
Det er viktig å markere at brudd på lovverket skal håndheves i samme grad enten det gjelder havdyr eller landdyr. Ingen dyr skal utsettes for unødige lidelser.
Anmeldelse av drap på svane
En svane ble funnet drept ved Mosvannet, 14.04.2020. Drapet var svært makabert, og svanens vinger og ben var kappet av. Svanen etterlot seg 4 egg som ble tatt av andre dyr.
https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/Jo5gQj/svane-funnet-uten-bein-og-vinger-makabert-og-trist
Dyrenes Rett har anmeldt saken, som er grovt brudd på dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven.
Anmeldelse av TV-kokk for lovstridig avliving av krabber
I en episode av programmet Camp kulinaris på TV 3, instruerte kokk Kjartan Skjelde en av deltakerne i å avlive strandkrabber slik han selv pleier å gjøre det. Krabbene ble kastet levende i ei glovarm gryte med olje, før deltakeren begynte å knuse dem med en tresleiv.
Deltakeren beskrev at det på et tidspunkt var rundt hundre krabber i kjelen og hun slet med å slå i hjel alle sammen. Videre fortalte hun at krabbene lenge prøvde å komme seg ut av kjelen under matlagingen, og at det var «forferdelig» å se på.
Seniorforsker, veterinær og fagansvarlig for dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, Cecilie Mejdell, har skrevet flere rapporter om hva som er forsvarlig avliving av ulike krepsdyr. Hun sier til Dagbladet:
«Å kaste levende strandkrabber direkte i ei gryte er imidlertid ikke særlig forsvarlig. Her hadde det vært enkelt å knuse hver enkelt krabbe med en treklubbe, som ville slått dem bevisstløse, før man la dem direkte oppi kokende vann eller olje for å sikre at de ikke våknet opp igjen, men døde. Dette er etter mitt syn ikke forsvarlig avliving, og i strid med Dyrevelferdsloven.»
Krabber tilhører dyregruppen tifotkreps, som er omfattet av dyrevelferdsloven. Loven sier blant annet:
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Forsøk av professor Robert Elwood, en ledende autoritet innen smerte hos krepsdyr, ved Queen’s University Belfast, viser at krabber og andre krepsdyr føler smerte. Studien viser også at krepsdyr har minner om smerte.
https://www.livescience.com/26338-crabs-feel-pain.html
Metoden som Kjartan Skjelde benytter for å avlive strandkrabber er klart i strid med dyrevelferdsloven. I programmet ble kjelen fylt opp med krabber, slik at det var umulig å sikre hver enkelt en rask avliving. Med et stort antall krabber i kjelen tok det tid å knuse hver enkelt slik at de døde. I mellomtiden ble krabbene stekt levende i olje.
Det er viktig å markere at dyrevelferdsloven også gjelder for krabber og andre krepsdyr. Forskningen som viser at krepsdyr føler smerte må få konsekvenser for behandlingen av disse dyrene og for håndhevingen av lovverket.
Anmeldelse av bonde for vanstell av dyr og brudd på mosjonskravet
På en gård i Os kommune ble det i september 2019 oppdaget svært skitne storfe som etter alt å dømme aldri har vært ute, og fjørfe som lever i skitne, uhygieniske omgivelser med drikkekar/matkar fylt opp med avføring.
Dyrenes Rett anmelder brudd på flere bestemmelser i dyrevelferdsloven, forskrift om hold av storfe og forskrift om hold av høns og kalkun.
Det foreligger brudd på flere viktige bestemmelser, blant annet kravet om å holde storfe reine og sikre god hygiene i fjørfeanleggene. Alle storfe, med unntak av ukastrerte okser over 6 måneder, har lovfestet krav på mosjon utendørs i minimum 8 uker. Ifølge flere kilder i bygda er det ikke blitt sett kyr eller ungdyr ute på flere år.
Det er et alvorlig lovbrudd å bryte mosjonskravet for dyr, særlig for kyr som står oppbundet på bås. Disse dyrene er blitt påført total frihetsberøvelse året rundt, og for mange livet ut. Det er et grunnleggende behov for dyr å komme ut i sollys og frisk luft og få bevege seg fritt. Dette er en rett som er lovfestet for storfe, og brudd på denne viktige bestemmelsen bør få konsekvenser.
Anmeldelse av ulovlig fellefangst
En katt ble i mai 2019 funnet død i en mårfelle i Verdal. Dette var utenfor lovlig jakttid. Fastsatt jakttid på mår er fra 01.11 til 15.03. Flere andre katter har forsvunnet i området. Dyrenes Rett anmelder den ulovlige fellefangsten.
Fangsten er brudd på flere bestemmelser i dyrevelferdsloven og i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, i tillegg til forskrift om jakt- og fangsttider.
Mange dyr påføres store lidelser av den lovlige fellefangsten. Ulovlig fangst som pågår utenfor fastsatte jakttider og der fellene plasseres slik at de utgjør en fare for tamme dyr og andre dyr som de ikke er beregnet på, bør slås hardt ned på.
Anmelder ulovlig fellefangst
En hund på tur i Tylldalskjølen i Tynset fikk 4. november 2019 en slagfelle over snuten. Fella var umerket og plassert slik at andre dyr enn den var beregnet på kunne gå i fella.
https://www.nrk.no/innlandet/slik-endte-lufteturen-for-wilma-1.14772890
Hunden ble befridd for fella hos veterinær. Ville dyr som går i slike feller får en verre skjebne. Selv om fellene er lovlig monterte kan slagmekanismen treffe for langt fremme eller for langt bak på dyret, slik som i dette tilfellet på Nøtterøy:
Dyr kan leve i fellene i mange timer, noen ganger helt til fangstmannen kommer og avliver det. Regelverket krever ikke tilsyn mer enn minst en gang hver uke for fangstredskap som avliver viltet.
Dyrenes Rett anmelder fellefangsten i Tynset, som er brudd på flere bestemmelser i lovverket.
Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst:
§ 32. Utplassering av fangstredskaper
Fangstredskaper skal ikke utplasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr. (…)
Den som utøver fangst plikter å innrette fangsten slik at den bare retter seg mot de viltarter som redskapet er tillatt for, jf. § 31.
§ 33. Obligatorisk merking og varsling
Fangstredskap som er utplassert skal være merket med brukerens navn og adresse og eventuelt telefonnummer. Dette kravet gjelder ikke rypesnarer.
Bruker av slagfelle til fangst av mårhund og vaskebjørn plikter, i umiddelbar nærhet av fangststedet, å sette opp plakat som varsler om den fangst som foregår, slik at fare for skade på mennesker og husdyr unngås. Fangstredskaper som ikke er plassert og merket i samsvar med disse bestemmelser, kan straks fjernes av grunneier, politimyndighet eller offentlig naturoppsynsmyndighet.
Dyrevelferdsloven:
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 20. Jakt, fangst og fiske
Jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
som er brudd på flere bestemmelser i dyrevelferdsloven og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst:
Ulovlig monterte feller er til stor fare for både familiedyr og ville dyr. Når fella er plassert slik at alle dyreslag kan gå i den, kan slagmekanismen slå over snute eller fot på store dyr og over magen eller bakre delen av ryggen på små dyr. Men heller ikke lovlig fellefangst er «human» eller selektiv. Fellefangst påfører dyr store lidelser som ikke på noen måte kan forsvares.
Anmelder skadeskyting av hjortekalv
Foto: Gulen ettersøkslag
I oktober 2019 ble det funnet en hjortekalv med avskutt kjeve i Gulen kommune. Ingen jegere hadde meldt fra om skadeskytingen. Dyrenes Rett har anmeldt skadeskytingen og utlover en dusør på 2000 kroner for tips som kan føre til oppklaring av saken.
https://www.nrk.no/sognogfjordane/slik-gjekk-hjortekalven-i-fleire-dagar-1.14756698
Hode- og nakkeskudd mot hjortedyr gir stor risiko for skadeskyting. Økokrim har uttalt at de anser dette som så uforsvarlig at det kan være straffbart uansett utfall. Enten skadeskytingen er en følge av tjuvjakt eller ordinær jakt, er det også en kriminell handling å skadeskyte dyr uten å sette i gang ettersøk.
Skadeskytingen er brudd på flere bestemmelser i lovverket.
Lov om jakt og fangst av vilt (Viltloven):
§ 19. (human jakt)
Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.
Lov om dyrevelferd (Dyrevelferdsloven):
§ 3. Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
§ 14. Særskilte forbud
Det er forbudt å:
a) utøve vold mot dyr,
b) hensette dyr i hjelpeløs tilstand,
(…)
§ 20. Jakt, fangst og fiske
Jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Dette er grov dyremishandling, der en hjortekalv er blitt utsatt for store smerter, sult og tørst over lengre tid. Det er viktig å få stoppet slike lovbrudd og forhindre at flere dyr blir utsatt for lignende lidelser.
Anmelder ulovlig jakt på grågås
Foto: Fritz Bekkadal
20 gjess med bryststykket skåret ut ble funnet i sjøen ved Sandvika i Frøya kommune 27. juli, dagen etter at tidligjakta startet. Fuglene var skutt innenfor friområdene der jakt ikke er tillatt, og der grågjessene frem til ordinær jakttid etter reglene skal få leve i fred med ungene sine.
Folk har hørt skudd i områder der det ikke er tillatt å jakte. Det er blitt observert en pickup med jegere som skyter vilt mot grågjess. Dyrenes Rett anmelder saken og utlover dusør på 2000 kroner for tips som kan føre til at gjerningspersonene blir tatt.
Jakt i friområdene under tidligjakt på grågås kan føre til at gjessene starter høsttrekket for tidlig, før ungene er nok utviklet og de voksne fuglene er i kondisjon etter fjærfellingen til å klare trekket. Det utsetter fuglene for unødige lidelser, i strid med dyrevelferdsloven. Et fremskyndet høsttrekk kan føre til at grågåsa vender tidligere tilbake om våren for å rekke å fullføre hekkingen. Det kan gi økte skader på nyspiret eng og føre til mer skadefelling, som tidlig jaktstart i prinsippet skal forhindre.
Skyting inn i flokk strider mot jaktetiske regler. Det er anslått at en slik jakt fører til at minst en fugl skadeskytes for hver fugl som felles.
Dumping av skutte gjess i sjøen og ellers i naturen gir stor fare for blyforgiftning hos andre dyr som spiser av kadavrene. Dette kan ramme mange arter.
Anmelder ulovlig fjerning av fiskemåkeegg
I flere år er det blitt fjernet fiskemåkereir med og uten egg på taket av Rundvannet Borettslag i Tromsø. Det samme skjedde i år – i løpet av to netter i juni ble to reir av fiskemåke plyndret. Dyrenes Rett har anmeldt saken. Folk må respektere måkenes rett til å verne om sine egg og unger.
Måkeparene hadde ruget på eggene i nærmere 3 uker uker da eggene ble borte i løpet av natta. Det var ingen rester av eggeskall i reirene, så det tyder på at det ikke var rovfugl som var på ferde.
Dette er klart lovbrudd og faunakriminalitet. Er det først etablert hekking på taket er det ikke lov å fjerne verken reir eller egg. Naturmangfoldloven setter forbud mot unødig skade på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi.
Måkene sliter som følge av dårlig næringstilgang i havet, forstyrrelser i skjærgården og mink og andre rovdyr som vanskeliggjør hekkingen. Derfor trekker de inn til byene, der det er tilgang på matavfall og der hustak fungerer som en trygg øy.
Fiskemåken er totalfredet og oppført på Norsk rødliste som nær truet. Bestanden har gått tilbake med 80 prosent i Skagerak, og det antas at det for hele Norge har vært en bestandsnedgang på 15-30 % siden 1990. https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/3681
Ulovlig jakt på hjort anmeldes
I oktober 2018 ble det funnet to hardt skadde dyr, en kolle og en kalv, i nærheten av Melandsjø i Hitra kommune. Undersøkelser viste at dyrene var skutt med et småkalibret våpen som er ulovlig å benytte på hjortedyr.
IwAR17NpIgtkficfEKKxO79UiU3kAT
Dyrene var skutt i hals- og kjeveregion, og kjevepartiet var sterkt infisert på begge dyrene. Kalven hadde knusingsskader i kjeven. Ingen av dyrene var i stand til å ta til seg mat. De var sterkt medtatte etter å ha gått lenge med store lidelser, kolla sannsynligvis i over en måned.
Dyrenes Rett anmelder den ulovlige jakten som er brudd på viltloven og flere bestemmelser i dyrevelferdsloven. Dette er grov og avskyelig dyremishandling som bør føre til etterforskning og strenge reaksjoner dersom den skyldige blir tatt.
Hundeklubber anmeldt for ulovlig utsetting av fasaner og rapphøns
Fasaner og rapphøns er i flere år blitt satt ut ulovlig, uten godkjenning fra miljømyndighet og etter den siste lovlige dato for utsetting, som er 20. juli. Det er brudd på flere bestemmelser i dyrevelferdsloven og naturmangfoldloven.
Datogrensen er satt av dyrevelferdsmessige hensyn, for at fuglene skal ha et minimum av tid til å lære å klare seg i naturen før vinteren. Fugler som blir satt ut for sent lider en langsom død av frost, sult og feilernæring, eller de blir tatt av rovdyr.
https:////www.nrk.no//vestoli//xl//ien-store-fasanaakten-1.138117-4
Det har også kommet frem at det foregår ulovlig trening på innestengte fugler og at fuglene gjøres svimle før de settes ned på bakken, slik at hundene lettere kan trenes på dem.
https:////www.nnrk.nno//vesfold//varsler-om-ulovlgg-hundetrengng-pa-gnnestengte-fugler-..n.4022/62
Dyrenes Rett anmeldte i juni 2018 flere hundeklubber og en jegerforening for den ulovlige virksomheten, og jobber for et generelt forbud mot utsetting av fugler for jakthundtrening.
https://www.nrk.no/vestfold/anmeldt-etter-nrk-avsloring-1.14014087
Jaktleder anmeldt for oppfordring til ulovlig jakt
Jegerne i Kautokeino er de eneste i landet som har tillatelse til å jakte på ender om våren. Men i protest mot at jakta er begrenset til 150 ender har leder i samisk fangst- og utmarksforening anmodet sine medlemmer om å jakte slik de tradisjonelt har jaktet om våren. Dette innebærer blant annet jakt på rødlista fuglearter.
All jakt skal utøves innenfor gjeldende regelverk, og oppfordring til straffbar handling er i strid med straffelovens § 183.
Dyrenes Rett anmeldte i mai 2018 oppfordringen til ulovlig jakt. En jaktkultur der regelverket ikke respekteres kan få store konsekvenser både for enkeltdyr og arter. Det er viktig å stoppe personer som agiterer for straffbare handlinger, og på den måten forebygge en utvikling mot aksept for kollektive lovbrudd og manglende respekt for lovverket generelt.
Bonde anmeldt for vanstell av sauer
Dyrenes Rett anmeldte i januar 2018 en bonde for å ha holdt to sauer innestengt i en mur uten tak over hodet i omtrent 2 måneder.
Sauene stod under åpen himmel, uten mulighet til å søke ly for snø og regn, og de hadde ikke et tørt sted å ligge. Vannet var bunnfrosset da bildene ble tatt.
Mattilsynet ble kontaktet og bonden fikk etter hvert pålegg om å bygge tak over deler av muren slik at sauene fikk ly, og senere ble han pålagt å ta sauene i hus.
Folkepark anmeldt for vingestekking av ender
FOTO: NINA JONSSON
Dyrenes Rett anmeldte i januar 2018 Folkeparkens Venner i Askim for angivelig å ha satt ut en flokk på 9 vingestekka ender i parken. Det ble opplyst av Folkeparkens Venner at endene var kjøpt ferdig vingestekket av en oppdretter og at vingestekkingen var permanent, det vil si at vingenes ytre ledd var fjernet.
Vingestekking fratar fuglene naturlig flygeadferd og fluktadferd, og fuglene vil ikke kunne forflytte seg i forbindelse med næringssøk eller naturlig trekk. De 9 endene ble til slutt skutt i forbindelse med en ulykke der en gutt gikk gjennom isen og druknet.
Politiet etterforsket saken men kom til at endene ikke var vingestekket, men var av en tung rase som ikke kunne fly.
Godseiere anmeldt for hensetting av tamender i hjelpeløs tilstand
FOTO: NINA JONSSON
Cappelen skoger og Løwenskiold-Fossum har årlig importert tusenvis av andunger fra Sverige til jaktformål. Dette er oppdrettsfugler som settes ut som foreldreløse unger og gjøres avhengig av mat fra mennesker. De fôres frem til og gjennom jakta, deretter må de klare seg selv.
Vitenskapskomiteen viser til at dødeligheten for de utsatte oppdrettsendene er høyere enn hos ville ender. De dør av frost, sult, feilernæring og fordi de blir tatt av rovdyr.
Flere steder i Telemark har overlevende ender etter godseierjakta slått seg til og skapt kaos med sin sultne adferd.
https://www.nrk.no/telemark/godseierens-ender-skaper-kaos-i-bygda-1.13735296
Mattilsynet ble kontaktet om de sultne endene, men viste til at det er dyreeiers ansvar å ta vare på egne dyr. Men godseierne fraskrev seg ansvaret og hadde ingen interesse av endene etter at jakta var over.
Dyrenes Rett anmeldte i november 2017 godseierne for ikke å ta vare på egne dyr og hensette dem i hjelpeløs tilstand.
http://www.varden.no/kjop-tilgang?aId=1.2197323
Flere organisasjoner klaget på utsettingen av oppdrettsender. Miljødirektoratet tok klagene til følge og stoppet importen.
Mattilsynet anmeldt for lidelser påført reinsdyr i Nordfjella
Dyrenes Rett og Miljøvernforbundet anmeldte hver for seg i november 2017 Mattilsynet for brudd på dyrevelferdsloven under nedslaktingen av villrein i Nordfjella, der helikopter og snøscootere ble satt inn i jakta.
I februar 2018 gikk Miljøvernforbundet og Dyrenes Rett sammen om å anmelde Mattilsynet på nytt etter omfattende brudd på dyrevelferdsloven under jaging og påskyting av flyktende reinsdyr fra snøscootere og helikopter. I tillegg ble det brukt grovkalibrede våpen med særlig høy utgangshastighet. Når disse brukes til å skyte dyr fra helikopter og på dyr i bevegelse øker risikoen for skadeskyting, gjennomskyting med påfølgende treff av andre dyr i flokk, rikosjettering, osv.
Under nedslaktingen ble det oppdaget tragiske følger av et merkeprosjekt på villrein i regi av Mattilsynet og Norsk institutt for naturforskning. Dyrenes Rett anmeldte de ansvarlige.
Ikke uventet ble begge anmeldelsene henlagt, med påstand om at ingen straffbar handling var begått.
Mann anmeldt for mishandling og drap av 7 valper
En mann i Bergen ble i oktober 2017 dømt til 21 dager betinget fengsel og forbud mot å ha hund i 5 år for på grovt vis å ha mishandlet en dachsvalp så den døde av skadene. Det kom frem i rettssaken at han hadde gjort det samme med flere andre valper.
http://sydvesten.no/nyheter/2017/10/05/loddefjordmann-doemt-for-aa-ha-mishandlet-hund-til-doede/
Dommen ble påklaget til Statsadvokaten, og Dyrenes Rett startet i den forbindelse en underskriftskampanje og samlet inn over 30.000 underskrifter til støtte for kravet om at saken måtte tas opp på nytt. Men Statsadvokaten stadfestet dommen.
Det viste seg at mannen i løpet av en 3-års periode hadde kjøpt 8 dachsvalper. En av dem overlevde etter å ha blitt levert til en dyreklinikk med bruddskader og tatt hånd om av veterinær. De øvrige 7 valpene døde etter noen uker eller måneder hos mannen.
Dyrenes Rett anmeldte mannen for de øvrige 7 tilfellene av mishandling, etter å ha innhentet all informasjon og dokumentasjon som fantes på valpene. Anmeldelsen ble dessverre henlagt uten etterforskning, med begrunnelse i at saken var avsluttet.
Pelsdyroppdretter anmeldt for brudd på dyrevelferdsloven og forskrift om hold av pelsdyr
FOTO: NETTVERK FOR DYRS FRIHET
Under et tilsyn av Mattilsynet i oktober 2017 ble det funnet flere alvorlig skadde dyr hos en pelsdyroppdretter i Rogaland. Ingen av dyrene var plassert i sykebur slik forskriften krever. Mattilsynet fattet straksvedtak og avlivet en mink under tilsynet for å hindre videre lidelse.
I 2013 avdekket Nettverk for dyrs frihet svært kritikkverdige forhold på den samme farmen – blant annet flere minker med store, ubehandla bittsår. Som følge av at de tok seg inn i farmen for å dokumentere ble de dømt til å betale pelsdyroppdretteren en erstatning på over en halv million kroner. Pelsdyroppdretteren fikk ingen straff.
Nettverk for dyrs frihet og Dyrenes Rett gikk sammen om å anmeldele pelsdyroppdretteren på bakgrunn av nye funn av skadde dyr i 2017.
Os kommune anmeldt for brutal avliving av svanen «Havnesjefen»
FOTO: NINA JONSSON
Natt til 3. august 2017 ble svanen «Havnesjefen» fanget inn av Os kommunes ettersøksring og slått i hjel. Bakgrunnen for avlivingsvedtaket var flere episoder der svanen hadde forsvart sitt territorium og sin familie mot mennesker – som en følge av at han selv var blitt plaget og trakassert gjennom mange år.
Dyrenes Rett var en av flere parter som anmeldte det brutale drapet på svanen, som utvilsomt var brudd på dyrevelferdsloven og forskrift om avliving av dyr. En voksen svane kan veie inntil 14 kilo. Det er ikke forsvarlig eller i henhold til loven å slå i hjel et så stort dyr. Forskrift om avliving av dyr setter en øvre grense på 3 kilo for å avlive fjørfe med slag mot hodet og påfølgende nakketrekk.
Reaksjonene var svært sterke etter drapet på svanen. Mange mennesker over hele landet hadde engasjert seg for å redde ham og sørge for at han og familien hans kunne få leve videre på et tryggere sted. «Havnesjefen» var et ikon og er senere blitt et symbol på en naturfjern holdning til ville dyr og et syn på dyr som vi håper at vi snart kan legge bak oss.
ttps://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/sterke-reaksjoner-etter-havnesjefens-dd/3423360869.html
Mann anmeldt for mishandling og ulovlig dreping av kanadagjess
En mann i Asker og Bærum ble sommeren 2017 anmeldt av Dyrenes Rett for med vilje å ha kvernet kanadagjess i motoren på båten sin, og for å ha skutt kanadagjess ulovlig fra huset sitt i hekketida.
Det var på bakgrunn av en artikkel i Budstikka at han ble anmeldt – men saken var da foreldet:
https://www.budstikka.no/nyheter/nyheter/vil-skyte-gjess-i-hagen/s/2-2.310-1.3430707
På telefon beskrev han hvordan han tok livet av kanadagjess og ungene deres ved å skyte dem fra huset sitt og ved å kjøre på dem med båt og kverne dem levende i motoren.
På grunn av at saken var foreldet ble den henlagt. Politiet ønsket likevel å gjøre ham oppmerksom på anmeldelsen og at det ville få følger dersom han gjentok lovbruddene.
Dyrenes Rett 