KANINENE MÅ IKKE BLI GLEMT

Kaniner er stille dyr som ofte blir misforstått og glemt. Et lite bur er ikke et egnet levemiljø for noen dyr, og heller ikke for kaniner. De er nysgjerrige, utforskende, aktive og sosiale dyr som trenger gode boforhold, god plass, kaninvenner og et riktig kosthold for å leve gode liv.

Ny kunnskap om kaninen og dens fysikk, biologi og naturlige og sosiale behov har endret kaninholdet. I dag er det ikke lenger ansett som etisk eller etologisk forsvarlig å holde kaniner i trange bur. Det er blitt mer vanlig å tilby kaniner romslige innhegninger, med plass til å utøve naturlig kaninadferd som å løpe, hoppe, grave og utforske, og med miljøberikelse som etterligner huler og gjemmesteder i naturen.

Alle dyr bør få et livsmiljø som ligger mest mulig opp til de naturlige forholdene som deres art er tilpasset. Et lite bur er ikke et egnet levemiljø for noen dyr, heller ikke for kaniner. 

Aktive og sosiale dyr

I naturen lever kaniner aktive og sosiale liv. De er i bevegelse det meste av sitt våkne liv, og er avhengige av å mestre en rekke fysiske og mentale utfordringer og bruke sansene sine aktivt. Når de tvinges til et inaktivt og kjedelig liv i trange bur, blir de ikke bare apatiske og deprimerte – de kan også bli syke.

Kaniner som ikke får bruke kroppen sin normalt kan få forkalkningsgikt, benskjørhet, dårlig muskelmasse og stivhet i ledd. Det er smertefulle tilstander som forverrer seg ved kulde, som kaniner ofte utsettes for. Kaniner trives best i temperaturer mellom 15 og 22 grader, og de tåler dårlig brå temperaturendringer. Står de ute i trange bur om vinteren kan de få frostskader, luftveislidelser og benskjørhet. De trenger god plass til mosjon, aktivisering og utforsking, og de må ha et isolert og trekkfritt sovested med høy eller spon å grave seg ned i.

Kaniner er kolonidyr som i naturen lever sammen i større grupper. De liker å ligge tett sammen og bruker mye tid på å pusse hverandre. Dette gir dem trygghet og velvære. Studier viser at kaniner som lever sammen med andre kaniner har en mer naturlig atferd; de hopper, spretter og koser mer enn sine sosialt depriverte slektninger. Enslige kaniner kan vise en apatisk og depressiv oppførsel. Det er naturstridig for kaniner å leve alene, og en ensom kanin er en ulykkelig kanin.  

Dårlig velferd for kaniner skyldes i mange tilfeller manglende kunnskaper om deres behov. «Den store kaninboka», av Marit Emilie Buseth, representerer en liten revolusjon i kaninhold, der kaninens egenverdi som individ og dens naturgitte forutsetninger og behov blir forstått og tatt hensyn til.

Utdrag fra «Den store kaninboka», om naturlig velferd for kaniner og generell informasjon om hold og stell: https://www.kaninboka.no/generelt-om-kanin/tag/Behov

Dyrenes Beskytter Aust-Agder har i denne artikkelen samlet god informasjon om kaninspråket: https://www.dbaa.no/rad-og-tips/rad-og-tips-om-kanin/kaninspraket/

Reklame