Dusør på 2000 kroner for tips i sak om hjortekalv med avskutt kjeve

 

Hjort avskutt kjeve

Foto: Gulen ettersøkslag

I oktober 2019 ble det funnet en hjortekalv med avskutt kjeve i Gulen kommune.    Ingen jegere hadde meldt fra om skadeskytingen. Dyrenes Rett har anmeldt skadeskytingen og utlover en dusør på 2000 kroner for tips som kan føre til oppklaring av saken.

https://www.nrk.no/sognogfjordane/slik-gjekk-hjortekalven-i-fleire-dagar-1.14756698

Hjortekalven er blitt påført store og langvarige lidelser. Kjeven var skutt i stykker, så kalven var ikke i stand til å ta til seg mat og drikke. Den var alene, og det kan tyde på at mora var skutt. Mordyr skal ikke skytes fra kalv, og det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.

Hode- og nakkeskudd mot hjortedyr gir stor risiko for skadeskyting. Økokrim har uttalt at de anser dette som så uforsvarlig at det kan være straffbart uansett utfall. Enten skadeskytingen er en følge av tjuvjakt eller ordinær jakt, er det også en kriminell handling å skadeskyte dyr uten å sette i gang ettersøk.

Dette er grov dyremishandling, der en hjortekalv er blitt utsatt for store lidelser over lengre tid. En del jegere praktiserer hode- og nakkeskudd i den tro at de sparer litt kjøtt. Men når de skyter av kjeven på dyr så de blir gående til de segner om av sult, tørst og utmattelse, sparer de ikke kjøtt, de forårsaker bare ufattelige pinsler.  Det er viktig å få stoppet de som står bak denne ugjerningen og forhindre at flere dyr blir utsatt for tilsvarende lidelser. Det vil også ha preventiv effekt dersom de skyldige blir straffet.

Ingen dyr skal behøve å lide slik denne hjortekalven gjorde. Men hver høst hører vi om lignende tilfeller – dyr med avskutt kjeve, avskutte bein, knusingsskader og vomskudd – ofte en følge av at de er skutt under flukt eller i andre situasjoner der risikoen for skadeskyting er stor.  Jakt handler ikke bare om rekreasjon, naturopplevelser og gleder for jegerne. Det handler først og fremst om lidelser, redsel og død for dyrene som blir jaget.

Reklame

Uviss fremtid for de ville dyrene

Gråspurv.

En ny viltforskrift har vært på høring hos Miljødirektoratet. Det er så langt kommet over 300 høringssvar – de aller fleste negative til at de ville dyrene skal få dårligere vern.

https://tema.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Regelverk/Foreslar-ny-Viltforskrift-20197911/

Noe av det mange reagerer på er forslaget om å tillate hold av ville dyr i fangenskap for trening av jakthunder, og forslaget om å tillate skadefelling av 27 arter på egen beslutning, ved skade av «vesentlig betydning» – uten hensyn til yngletid og etterlatte unger. På denne lista befinner det seg blant annet 6 småfuglarter hvis eneste skadepotensiale er at de kan forville seg inn i forretningsbygg. Totalfreda arter som gråmåke og svartbak skal kunne felles på egen beslutning, og det samme gjelder kanadagås og stripegås, som vil leve utrygt på badestrender og grøntområder, selv om det ikke finnes dokumentasjon på helseskade ved å bade eller oppholde seg på områder der gjessene lever.

Dyrenes Rett har som mange andre organisasjoner sendt høringssvar. Det kan leses her:

Høringssvar på forslag til ny forskrift om skadefelling, om dødt vilt og om bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (2)

Den globale masseutryddelsen av dyr omtales som en «biologisk tilintetgjørelse», og den pågår for fullt også i Norge.

Den største årsaken til tap av artsmangfold er habitatødeleggelse. Jakt er den nest største årsaken. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok tidligere i år en omfattende tilstandsrapport om jordas natur og biomangfold. Den viser at 10 prosent av verdens plante- og dyrearter nærmest er utryddet. I tillegg er rundt én million av åtte millioner dyre- og plantearter truet. 1)

Studien «Accelerated modern human–induced species losses: Entering the sixth mass extinction,» kommer med sterke advarsler. Menneskeheten har forårsaket tapet av 83 prosent av alle ville pattedyr, samt halvparten av alt planteliv, samtidig som husdyr avlet opp av mennesker eksisterer i voldsomme mengder. Studien avdekker at oppdrettsfjærfe nå utgjør 70 prosent av alle fugler på planeten, hvor kun 30 prosent er ville fugler. Bildet er enda dystrere for pattedyr. 60 prosent av alle pattedyr på jorda er husdyr. 36 prosent er mennesker og kun 4 prosent er ville dyr. 2)

Det anslås at antallet dyr på jorda kan ha blitt redusert med opptil 50 prosent i løpet av noen tiår. 13 prosent av fugleartene i verden er utrydningstruet – til sammen 1469 arter. Ytterligere 1000 arter kan nærme seg å være truet. I USA og Canada har tallet på fugler falt med 29 prosent siden 1970, et samlet tap på 2,9 milliarder fugler. 3) Den samme utviklingen sees i Europa, der 421 millioner hekkefugler er forsvunnet. 90 prosent av tilbakegangen er hos arter som tidligere har vært tallrike og utbredt, som for eksempel spurver, troster og finker – som Miljødirektoratet vil gi folk adgang til å felle på egen beslutning. 4)

Norske miljømyndigheter må ta innover seg det som resten av verden er i ferd med å få opp øynene for – at vi står overfor en global naturkrise som krever endret tankegang og handlingsmønster. I en slik situasjon kan ikke Norge forenkle adgangen til å ta livet av naturens dyr.

Kilder:

1) Ny rapport om naturens tilstand får FN til å slå alarm:

https://www.nrk.no/natur/ny-rapport-om-naturens-tilstand-far-fn-til-a-sla-alarm_-_-vanvittig-skummelt-1.14538875

2)Banebrytende studie: Menneskeheten har ødelagt 83 prosent av alt liv:

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2018/05/26/195399600/banebrytende-studie-menneskeheten-har-odelagt-83-prosent-av-alt-liv

3)Ny rapport avdekker omfattende fugledød:

https://www.nrk.no/urix/ny-rapport-avdekker-omfattende-fugledod-1.14710846?fbclid=IwAR3ukO83zXq7qRMwj6a9KJ2-yOajD8W3L6H_U5RY2U86JiEeQYK8mNmsf8U

4)NOF slår alarm – 421 millionerfugler borte på 30 år:

https://www.nrk.no/nordland/nof-slar-alarm_-421-millioner-fugler-borte-pa-30-ar-1.13206560