Flere måker er i sommer blitt observert i Rogaland med plaststrips rundt nebbet. Dette er påført av folk som bevisst ønsker å skade måkene og påføre dem mest mulig lidelse. Det er samlet inn 15.000 kroner til dusør for tips som kan føre til at gjerningspersonene blir tatt.
Tidlig i juli ble en sildemåke funnet med to strips rundt nebbet i Ålgård. Den hadde sultet lenge og hadde nær halvert sin kroppsvekt da den fikk hjelp. Omtrent en måned senere ble en gråmåke observert med stripset nebb i Stavanger. Politiet meldte i den forbindelse om at flere måker flyr rundt i Stavanger med stripset nebb.
Sakene er omtalt av Stavanger Aftenblad, VG og NRK:
Det er av stor betydning at de skyldige blir tatt og får en straff som har preventiv effekt. Dette er grov dyremishandling som kan spre seg dersom det ikke blir stoppet.
Politiet er avhengig av tips. Tipsere som ønsker det er sikret anonymitet overfor politiet. Dusør blir utbetalt for tips som fører til at de skyldige blir tatt. Dersom gjerningspersonene ikke blir funnet, vil innsamla midler gå til dusør i tilsvarende saker om mishandling av måker.
Tips kan sendes til Dyrenes Rett på e-post: dyrenes.rost@gmail.com
Allerede 15. august starter den utvida jakttida på elg og hjort i 22 kommuner rundt Nordfjella og Hardangervidda villreinområder, som ledd i «bekjempelsen» av CWD. Jakta varer til 31. januar. Det er jakt i yngletida, på et par måneder gamle kalver og mødrene deres, og gjennom den hardeste delen av vinteren, når dyrene trenger ro for å spare på fettreservene.
Over 150.000 hjortedyr er testet for CWD (skrantesyke) siden 2016, uten å finne den smittsomme varianten på elg, hjort eller rådyr. Artsbarrieren er tydelig sterk. Elg er svært lite mottagelig for CWD. I Nord-Amerika ble det første tilfellet på elg funnet i 2005, nesten 40 år etter at sykdommen oppstod.
Likevel er det fastsatt utvidet jakttid på elg og hjort til og med jaktåret 2024-2025. Dette kommer i tillegg til fôringsforbud, som fører til at mange flere dyr enn vanlig sulter i hjel eller blir påkjørt om vinteren. De siste to jaktsesongene er det også gitt dispensasjon fra kravet om godkjent ettersøkshund under jakt på elg, hjort og rådyr på Hardangervidda, med risiko for at skadeskutte dyr ikke blir funnet.
Miljødirektoratet hevder at de fleste kalvene vil være over 3 måneder gamle når den utvida jakta starter. Det er feil. Hjorteforsker Rolf Langvatn, som har studert eggstokkene til tusener av hjortekoller, har funnet en topp av fødsler i juni og noe utover juli. Hjortekalvene vil dermed være rundt 2 måneder eller yngre i midten av august. For elg er kalvingstiden mai/juni, så også elgkalvene vil være svært unge når jakta starter.
Det tas ikke høyde for seinfødte kalver, de som fødes på ettersommeren og høsten som følge av mangel på voksne hanndyr eller fordi unge hunndyr kommer seint i brunst. Kolla som skytes på innmark i august kan ha en kalv som ligger og trykker i skogkanten. I en fluktsituasjon kan små kalver lett bli hengende etter, med fare for at de blir etterlatt morløse og hjelpeløse.
Nyfødt hjortekalv. Free photo library
Tidlig jaktstart utsetter dyr for fare for unødige lidelser, i strid med dyrevelferdsloven. Det er en grunn til jakttidsrammene. De skal være tilpasset yngletida, selv om det er gjort store feilvurderinger for flere arter, blant annet for hjort, rødrev og kråke, som jaktes i yngletida.
Grunneierne og jegerne kansette foten ned
To tilfeller av CWD på villrein på Hardangervidda har ført til en nådeløs nedskyting av hjortedyr. Samtidig er det lite fokus på de titusener av sauer som er på gjestebeite i villreinområdene. Naturforvaltere advarer mot overbeiting, påvirkning av fjellets økosystem, overføring av parasitter til villrein og fare for smittespredning. Men direktoratene er bare opptatt med å rydde hjortedyr av veien.
De som tar «jobben» nekter i økende grad å være med på vanviddet. Det var grunneierne og jegerne som forhindret statlig vinterjakt på villrein på Hardangervidda. Det var villreinutvalget og villreinnemnda som satte foten ned for utvidet jakttid på villrein på Hardangervidda i 2023. Det er å håpe at grunneierne og jegerne også tar avstand fra sommerjakt på elg og hjort, og avstår fra jakt uten godkjent ettersøkshund.
Maktmisbruk og mangel på kunnskap om CWD rammer hjortedyrene hardt. Miljødirektoratet og Mattilsynet har tydelig vist at de har mistet sitt etiske kompass. Vi kan bare håpe at jegerne har sitt i behold.
Dyrenes Rett 