Massenedskyting av kanadagjess i hekketida

I juni 2021 gjennomførte Kongsberg kommune en massenedskyting av kanadagjess, der 30 fugler ble skutt. En tilsvarende nedskyting skjedde i 2012, da 23 gjess ble skutt i hekketida. I begge tilfellene ble kommunen anmeldt for å ha brutt lovverket som skal beskytte dyr mot jakt i yngletida. 

Etter fellingen i 2021 kunne de ansvarlige i kommunen ikke svare på hvor mange unger som var blitt foreldreløse. Det ble ifølge kommunen ikke undersøkt. Ingen vet dermed hvor mange unger som døde av sult eller omkom på andre måter etter å ha mistet foreldrene. Dyrevelferdsloven § 14 setter forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. 

Ingen dokumentert smittefare

Kommunen dekker seg bak skadefellingsforskriften og hevder at gjessene utgjør en smittefare. Det er en udokumentert påstand. Fagmiljøer i inn- og utland kan ikke vise til noen dokumenterte tilfeller av smitteoverføring fra gjess til mennesker. Det finnes ifølge disse miljøene ingen eksempler på at mennesker er blitt syke av å oppholde seg eller bade i områder der det lever gjess. 

Det er grunn til å frykte at dette skjer flere steder. Kommunene blir trolig kontaktet av folk som irriterer seg over fuglene og ikke tåler fugleavføring. Det er denne gruppen som gjerne lar høre fra seg, mens de som opplever fuglene som en berikelse ikke blir hørt. For mange urbane mennesker er fuglelivet det nærmeste de kommer kontakt med natur og dyreliv. Det er en stor sorg for mange når fugler og andre dyr blir drept, særlig i den sårbare perioden når de beskytter ungene sine.  

At kanadagås er en svartelistet art rettferdiggjør ikke at de etiske grensene tøyes og at fuglene behandles hensynsløst. Vi har selv satt kanadagåsa i en situasjon som «fremmedart» ved å innføre arten til Norge for jaktformål. Det var tidligere et ønske at kanadagåsa skulle etablere seg i Norge. Når arten har etablert seg får vi behandle fuglene med den respekt som alle individer fortjener.

Jakt i strid med lovverket

Massenedskytingen som Kongsberg kommune har gjennomført har tydelig preg av jakt og bestandsregulering, som ikke skal foregå i hekketida. Det er en forutsetning i skadefellingsforskriften at annet lovverk følges. Forskriften sier innledningsvis at «all håndtering av dyr og annen aktivitet som skjer i medhold av denne forskriften skal utføres i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd». Dyrevelferdsloven slår fast at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.

Det er en brist i toleransen når folk ikke tåler dyreliv og krever dyr drept og fordrevet for at mennesker skal få ha naturområdene for seg selv. Gåseavføring utgjør i verste fall et estetisk problem. Den tørker i sola og kan da lett rakes bort, og i regnvær brytes den ned. Ville dyrs avføring burde ikke være et tema i det hele tatt i en tid der menneskenes forsøpling, forurensing, ekspansjon og ødeleggelse av naturen er blitt en trussel mot alt liv på jorda.

La gjessene leve, vis hensyn til dem og la dem være i fred med ungene sine.

Kjenner du til kommuner som har gjennomført eller planlegger å gjennomføre nedskyting av kanadagjess eller andre arter i yngletiden? Tips oss gjerne (e-post: dyrenes.rost@gmail.com)

Reklame

Sandnes kommune jaktet hjort 17. mai – i hjortens yngletid

Sandnes kommune har gitt fellingstillatelse på 12 hjorter som følge av beiteskader på jordbrukseiendommer. Kommunen tar selvkritikk for at det ble jaktet på nasjonaldagen, men det mest kritikkverdige er at dyrene blir skutt i yngletiden.

Mer om saken i Stavanger Aftenblad:

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/wOB0zd/sandnes-kommune-jaktet-hjort-paa-17-mai-tar-selvkritikk

Fellingen er rettet mot spissbukk/fjorårskalv, og fellingsløyvet varer til utgangen av mai eller til ønsket effekt er oppnådd. Innen 20. mai var 4 dyr skutt. Selv om det ikke skal være risiko for å skyte drektige koller eller koller med nyfødte kalver, innebærer jakta at også høydrektige koller blir jaget. Mange fjorårskalver er fortsatt i følge med mødrene. Det er veldig trist at disse unge dyrene som har overlevd en mager vinter nå blir drept fordi de i en periode trenger ekstra næring.

Hjorten samler seg i flokker under vårtrekket. Det er ikke uvanlig med flokker på 10-30 dyr på denne tiden, og flokkene er gjerne i forflytning, slik at de samme dyrene kan bli observert flere steder. Det kan gi inntrykk av at bestanden er større enn den er. Når næringstilgangen bedrer seg trekker hjorten vanligvis mot skogen igjen, og dyrene holder seg da i mindre grupper med nært beslekta individer.

Kommunen bør ikke fravike ynglefredningsprinsippet. Det er uetisk og uansvarlig å tillate jakt om våren og la den pågå inn i kalvingstiden, som for hjorten starter i månedsskiftet mai/juni. Kommunen bør forholde seg til ordinær jakttid, og ikke forlenge den inn i hjortens yngletid.  

Dyrenes Rett klager på kommunens vedtak. I mellomtiden kan vi bare på det sterkeste henstille til kommunen om å stoppe den uetiske jakta. Man kan ikke skyte dyr fordi de trenger mat. På denne tiden er naturen på sitt mest sårbare og dyrene er i gang med å gi nytt liv. Da må det vises ekstra hensyn og dyrene må få være i fred.

Vi håper at flere vil være med å be Sandnes kommune på en høflig måte om å stoppe den uetiske jakta. Det er aldri for sent å snu.  

E-post: postmottak@sandnes.kommune.no