Barns empati med dyr må oppmuntres, ikke avlæres

Det er stor faglig enighet om at empati er en medfødt egenskap, og at den kan brytes ned eller videreutvikles gjennom erfaringer. De fleste barn har naturlig empati med dyr, men tidlig herding i form av jakt og slakt kan være med å bryte ned slike følelser.

Regjeringen bevilger årlig millioner i støtte til jaktopplæring av barn i barnehager og skoler. Slik skal neste generasjon læres opp til å ta del i nedskytingen av naturens dyr. Ett av argumentene er at barna på den måten lærer hvor maten kommer fra. Dette lærer de fort uansett. De trenger ikke å oppleve dreping av dyr, verken i naturen eller på slakteriet, for å forstå at kjøtt kommer fra døde dyr.

Barnehager på jakt

Jakt og slakt er blitt en del av pedagogikken i mange barnehager og skoler. I høst ble blant annet 4-5 år gamle barn i Årsvollskogen barnehage i Oslo tatt med på jakt på ringduer og gås. Barna fikk krigsmaling i ansiktet og ble utstyrt med lekegevær, slik at de skulle få følelsen av å være med på jakta, som ble fremstilt som en morsom lek.

https://www.tv2.no/video/underholdning/god-morgen-norge/denne-barnehagen-tar-med-barna-paa-jakt/1787953/

Før i tiden var det vanlig å skjerme barn mot slakting. Nå er trenden motsatt – barn skal herdes så tidlig som mulig til å tåle blod, innvoller, avkutta hoder og flådde kropper. De graver i innvoller og får ennå varme dyrehjerter i hendene.  Det er en bevisst herdingsprosess som starter før barna er gamle nok til å etablere motforestillinger. På denne måten presses de inn i det tradisjonelle tankemønsteret som ligger til grunn for utnytting og dreping av dyr.

Hvis det skal være åndsfrihet og tankefrihet i skolen må barna få velge sitt eget verdisyn ut fra egne forutsetninger, og ikke bli indoktrinert med de holdninger som de voksne mener de bør ha.

Tidlig eksponering for vold påvirker hjernen

Forskning viser at tidlig eksponering for vold har skadelig effekt på hjernens utvikling. En studie fra Indiana University School of Medicine undersøkte unge menn og voldelig medieeksponering. Det var synlige endringer i MR-hjerneskanninger etter bare en uke med voldelige videospill. 1)

Universitetet i Alabama utførte en lignende studie og oppnådde lignende resultater. Studien ble avsluttet med en advarsel til foreldre om at umodne og/eller aggressive barn ikke skal ha tilgang til voldelige filmer. 1)

Macquarie University Children and Families Research Center fant at barn som ser på voldelige filmer har større sannsynlighet for å se på verden som et usympatisk, ondsinnet og skummelt sted, og at dette stimulerer aggresjon. 1)

Denne forskningen gjelder simulert vold. Hva med den virkelige volden, den som barn fra 4-5 års alder blir oppmuntret til å ta del i gjennom dreping av dyr?

Linken mellom vold mot dyr og vold mot mennesker er godt dokumentert. Boka «The link between animal abuse and human violence», av 36 internasjonale akademikere, viser at barn som vennes til at dyr vanstelles, mishandles eller skades, guides inn i et tankemønster som kan påvirke deres mentale helse. Prosessen begynner ved tap av følelser, der barna blir i stand til å se på at dyr påføres lidelser og død og forblir likegyldige. Det blir en vane, en rutinemessig del av livet. Dette forhindrer utvikling av empati i tidlig barndom. 2) 

Jakt er lidelser for dyrene

Ethvert drap er en voldelig handling. Mange dyr skadeskytes og påføres store lidelser under jakt.

En viltforsker anslo i 2009 at rundt 4000 elger skadeskytes under høstjakta i Norge. For fugler anslår danske undersøkelser at det for enkelte arter skadeskytes en fugl for hver fugl som felles. Norske undersøkelser fra 2016 viste hagl i kroppen hos 18 % av eldre kortnebbgjess og 4 % av ungfuglene som bare hadde opplevd en jaktsesong. En undersøkelse av harer på Sørøya i Finnmark viste hagl i kroppen hos 16-25 % av harene.

For dyrene er jakt frykt, smerte og død, og forstyrrelser i mor-barn relasjoner. Bare en sjelden gang kommer dyrenes opplevelser frem. I høst hørte vi om en elgkalv i Bodø som ble skadeskutt i ansiktet og stod i veikanten med blodet strømmende ut av nesen. For to år siden hørte vi om et rådyr i Nannestad med avskutt kjeve og spiserør som stilte seg opp i en hage og pep om hjelp. Samme år ble en hjortekalv funnet i Gulen kommune med kjeven skutt i stykker, avmagret og i ferd med å sulte i hjel. Vi hører om fugler som blir funnet med avskutte vinger og nebb. Men det meste av skadeskytingen hører vi ikke om. Fokuset er på jegernes opplevelser, og det er denne siden barna får del i – gjennom en forherligelse av jakt.

Dyrelivet forsvinner

Siden 1970 er 69 prosent av verdens dyreliv blitt borte, og overhøsting i form av jakt, fangst og fiske er en av de fremste årsakene. 3) Det er ingen grunn til å drive rekruttering av nye jegere i barnehager og skoler. Det trengs ikke flere jegere som kan ta del i nedskytingen av naturens dyr. Barn kan tas med på turer i skogen, observere, fotografere, studere spor og ta med seg minner og opplevelser hjem, uten å ta liv. På den måten lærer de ærefrykt for livet, i stedet for å lære at det er kjekt å ta liv.

Dyr føler og lider på tilsvarende måte som oss, og deres livsønske er stort. Ved å venne barn til å se bort fra dyrenes interesser og opplevelser, avlæres den viktige innlevelsesevnen. Man risikerer da å få et samfunn med mindre empati for dyr, og dermed mindre empati for mennesker også. De to elementene henger nøye sammen.

Den dokumenterte sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker viser at det er all grunn til å begynne tidlig og skape gode holdninger til dyr hos barn. Regjeringen bør gi støtte til positive tiltak som fremmer respekt og omtanke for dyr og natur. Barns medfødte evne til empati må utvikles, ikke brytes ned.

Kilder:

1) Violence, the Media and Your Brain

https://www.psychologytoday.com/us/blog/reading-between-the-headlines/201309/violence-the-media-and-your-brain

2) Hurt an animal, hurt a child

3) WWFs rapport om naturens tilstand

https://www.wwf.no/dyr-og-natur/truede-arter/living-planet-report

Reklame