Foto: Nettverk for dyrs frihet
Lov om forbud mot hold av pelsdyr er på høring, med høringsfrist 31. januar 2019. Vær gjerne med å gi støtte til forbudet.
Næringen og næringsvennlige politikere kjemper for fortsatt pelsdyrnæring i Norge. Men argumentene holder ikke mål. Pelsdyrnæringen er verken dyrevennlig, miljøvennlig eller distriktspolitisk viktig.
Det er i dag bare rester igjen av pelsdyrnæringen, og avviklingen som har pågått i en årrekke har ikke fått dramatiske konsekvenser. En NILF-rapport viser at 96 % av pelsdyroppdretterne som sluttet med pels i perioden 2004-2012 fortsatt bor på gården, og at de fleste har lønns- eller næringsinntekt. 1)
Dyrevelferd
Det hevdes at Norge bør fortsette med pelsdyrhold for å være et foregangsland innen dyrevelferd. Ett av argumentene er at dersom Norge legger ned pelsdyrnæringen vil andre land, som Kina som har dårligere dyrevelferd, overta produksjonen.
Gjentatte sjokkavsløringer fra norske pelsdyrfarmer gjennom flere tiår viser de samme forholdene i Norge som vi kjenner fra andre land – dyr med stereotyp adferd i trange nettingbur som ikke gir rom for naturlig adferd og livsutfoldelse, og dyr med store sår og avbitte kroppsdeler.
Foto: Nettverk for dyrs frihet
Skandinavisk pelsindustri var på 1980 og 1990-tallet delaktig i oppbyggingen av pelsindustrien i Kina, og eksporterte både levende dyr og standarden for bur og oppdrett til Kina. Pelsdyrenes lidelser springer ut fra tilværelsen i bur, og burene er omtrent de samme enten de befinner seg i Norge, i Øst-Europa eller i Kina. 2)
Markedet for pels vil bli mindre desto flere land som forbyr oppdrett og bidrar til å gjøre pels upopulært. Verden utvikler seg mot å bli stadig mer pelsfri. En rekke land har avviklet pelsdyrhold og flere er i en avviklingsfase. Stadig flere butikkjeder og motehus i inn- og utland blir pelsfrie. 3)
Foto: Nettverk for dyrs frihet
Miljøvern
Pels er heller ikke miljøvennlig. Produksjon av pels er i seg selv ressurskrevende og produserer avfall i form av avrenning og skrotter.
En studie fra Delft i Nederland som sammenligner dyrepels med ulike typer fuskepels, viser at pels er blant de minst miljøvennlige klesmaterialene. Selv den mest forurensende fuskepelsen kommer 3-10 ganger bedre ut for de ulike indikatorene enn pels. Studien konkluderer med at en ekte minkpels vil alltid ha en større miljømessig påvirkning enn fuskepels. 4)
Hele den norske villminkbestanden stammer fra pelsdyrfarmer. Pelsdyravlslaget påpeker selv at rømming av pelsdyr, spesielt mink, «har sterk negativ effekt på norsk natur», og at næringen ikke har oversikt over rømte dyr. 5)
Regelverk og kontroll
Tall fra Mattilsynet viser at det i 2014 ble registrert brudd på lovverket i omtrent 40 % av pelsfarmene. Lovbruddene medfører som regel bare pålegg om endringer, sjelden strengere virkemidler eller anmeldelser. 6)
Mattilsynet fant i oktober 2017 flere alvorlig skadde dyr på farmen til en regionsleder i Pelsdyralslaget. De skadde dyrene var ikke isolert i sykebur, slik lovverket krever. Tilsynet resulterte i strakstiltak der dyr ble avlivet for å unngå videre lidelse, men utover det var det ingen reaksjon. Dette var den samme oppdretteren som ble tilkjent over en halv million kroner i erstatning etter at Pelsvarslerne i 2013 dokumenterte skadde og døde dyr på farmen hans. 7)
Dette viser at regelverk og kontroll ikke fungerer. Pelsdyroppdrettere kan bryte loven gjentatte ganger uten at det får konsekvenser, mens de eneste som straffes er dyrevernerne som avdekker lovbruddene.
Meningsmålinger
Veterinærinstituttet, Den norske veterinærforening og Rådet for dyreetikk ønsker avvikling av pelsdyrnæringen. Et flertatt på 64 % av befolkningen mener pelsdyrhold er galt, mens 15 % mener det er riktig. 8)
Debatten om pelsdyrhold i Norge er også en verdidebatt om hvor vi står i forhold til dyr – om vi vil tviholde på utnyttingen, selv om det handler om å påføre dyr lidelser og død for et produkt som ingen trenger, eller om vi er i stand til å utvikle oss mot å ta mer hensyn til dyr som følende medskapninger med egenverdi.
Begge foto: Nettverk for dyrs frihet
Kilder:
1) Hovland, I. og Bøe, E. 2012. Pelsdyrhold i Norge – avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform. – Notat 2012-21, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning:
2) «Fashion Victims – an inquiry into the welfare of animals on fur farms», Carol McKenna, WSPA, 1998
3) NOAH pelsut – Forbud i andre land:
http://pelsut.no/fakta/forbud-mot-pelsdyroppdrett/
4) Mink fur and faux fur products, an environmental comparison:
5) Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling? NOU 2014:15
6) Mattilsynet: Avslører dobbelt så mange lovbrudd på pelsdyrgårder:
https://www.nrk.no/norge/avslorer-dobbelt-sa-mange-lovbrudd-pa-pelsdyrgarder-1.12092100
7) Dyrebeskyttelsen: Pelsvarslerne dømt til å betale erstatning:
https://www.dyrebeskyttelsen.no/2017/10/20/pelsvarslerne-domt-a-betale-erstatning/
8) NOAH pelsut – Opinion:
Dyrenes Rett 