Skadefelling etterlater dyreunger hjelpeløse

Gjess som skytes fra ungene fordi de spiser gress, svaner som vedtas avlivet fordi de beskytter ungene, revemødre som skytes fra valpene fordi de har hi i et beiteområde, hjort som skytes om våren fordi de i en periode trenger ekstra næring. Det skal ofte lite til av naturlig adferd og næringssøk før dyrene fratas retten til liv og ungene deres etterlates hjelpeløse.

Det virker som at det i mange kommuner har gått automatikk i å tillate skadefelling. Det skal ofte lite til av skade, i noen tilfeller ingen skade i det hele tatt – det kan være nok at dyrene er til irritasjon – før det gis tillatelse til å skyte dem i yngletida når de har unger.

Viltforskriften setter som vilkår at andre tiltak skal forsøkes før felling. Felling skal være siste utvei når alle andre virkemidler er forsøkt. Likevel blir skadeforebyggende tiltak ofte ikke nevnt i vedtakene.

Noen eksempler fra i år:

En kommune har gitt flere søkere tillatelse til fri felling av grågås i myteperioden, når fuglene er i fjærfelling og ikke kan fly. Vedtakene inneholder ingen vilkår om at andre tiltak skal forsøkes før felling, og ingen krav om at mordyr med unger eller familiegrupper ikke skal skytes. I dette tilfellet erkjenner kommunen det uheldige ved praksisen. Men hvor lenge har dette fått pågå før det tilfeldigvis ble oppdaget?

Flere søkere har i år, som tidligere år, fått tillatelse til å felle grågås på grunn av irritasjon over fugleavføring i friluftsområder. Dette utgjør ikke skade av vesentlig økonomisk betydning, som er et vilkår for skadefelling etter kommunens beslutning. Det er Miljødirektoratet som har beslutningsmyndighet i saker som gjelder offentlige interesser av vesentlig betydning.  

Gåseavføring utgjør ikke et smitteproblem, men er i verste fall bare et estetisk problem. Fagmiljøene kan ikke vise til noen dokumentert helserisiko med gåseavføring. Ingen studier kan linke gåseavføring til infeksjoner hos mennesker. 

En kommune tillot i vår skadefelling av en knoppsvane i hekketida, på grunn av naturlig adferd og beskyttelse av unger. Svanen er ringmerket og er blitt fulgt gjennom ti år. Av rundt 70 rapporteringer om svanen er det ingen som omtaler problemadferd. Etter reaksjoner fra organisasjoner, der særlig Svanehjelpen engasjerte seg sterkt, ble søknaden trukket og kommunen opphevet avlivingsvedtaket.

I vår er også hjort flere steder blitt utsatt for skadefelling, i enkelte tilfeller i et omfang som har preg av bestandsregulerende tiltak. Konflikter med næringen oppstår gjerne i forbindelse med vårtrekket, når hjorten samler seg i flokker og beiter på innmark. Dette varer en forholdsvis kort periode før næringstilgangen blir bedre, og dyrene trekker mot skogen igjen.

Forebyggende tiltak

Det er et krav i viltforskriften at andre tiltak skal forsøkes før felling. Dette kan ikke kommunene se bort fra, slik mange likevel velger å gjøre, og går rett på felling som første tiltak.

Gjerde kan hindre mytende gjess (og svaner) i å komme inn på områder der de er uønsket. Dette er ifølge Norsk Institutt for Naturforskning et effektivt virkemiddel:

Gjerder stopper beitende gjess (nina.no)

En studie av Gørli Elida Bruun Andersen (2017) på grågås og hvitkinngås, viser at jaging og skremmeskudd kan ha tilsvarende effekt som skadefelling:  

https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2445536?fbclid=IwAR2Gr1UXRyLyyATwN5va2a9LWOiS7ljjdcRbfsstIBUG_JH3nvsiYFUdnqs

Bruk av laser i kombinasjon med oppretting av friområder for å styre gjess bort fra dyrka mark har flere steder gitt gode resultat.

Viltforvaltningen bør velge dyrevennlige og konstruktive løsninger som ivaretar hensynet til dyrene og samtidig virker konfliktdempende. Vi bør bevege oss bort fra lettvint og uetisk dreping og fordriving av dyr. Slike tiltak gir også kortvarig effekt og bidrar mest til å skape negative holdninger til dyr.

I flere tilfeller er klager på skadefelling blitt tatt til følge av statsforvalteren, slik at kommuner er blitt nødt til å begrense eller stoppe skadefellingen. Det er derfor viktig å få mulighet til å følge opp skadefellingssaker.

Har du kjennskap til skadefelling som det bør reageres på? Tips oss gjerne.

Massenedskyting av kanadagjess i hekketida

I juni 2021 gjennomførte Kongsberg kommune en massenedskyting av kanadagjess, der 30 fugler ble skutt. En tilsvarende nedskyting skjedde i 2012, da 23 gjess ble skutt i hekketida. I begge tilfellene ble kommunen anmeldt for å ha brutt lovverket som skal beskytte dyr mot jakt i yngletida. 

Etter fellingen i 2021 kunne de ansvarlige i kommunen ikke svare på hvor mange unger som var blitt foreldreløse. Det ble ifølge kommunen ikke undersøkt. Ingen vet dermed hvor mange unger som døde av sult eller omkom på andre måter etter å ha mistet foreldrene. Dyrevelferdsloven § 14 setter forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. 

Ingen dokumentert smittefare

Kommunen dekker seg bak skadefellingsforskriften og hevder at gjessene utgjør en smittefare. Det er en udokumentert påstand. Fagmiljøer i inn- og utland kan ikke vise til noen dokumenterte tilfeller av smitteoverføring fra gjess til mennesker. Det finnes ifølge disse miljøene ingen eksempler på at mennesker er blitt syke av å oppholde seg eller bade i områder der det lever gjess. 

Det er grunn til å frykte at dette skjer flere steder. Kommunene blir trolig kontaktet av folk som irriterer seg over fuglene og ikke tåler fugleavføring. Det er denne gruppen som gjerne lar høre fra seg, mens de som opplever fuglene som en berikelse ikke blir hørt. For mange urbane mennesker er fuglelivet det nærmeste de kommer kontakt med natur og dyreliv. Det er en stor sorg for mange når fugler og andre dyr blir drept, særlig i den sårbare perioden når de beskytter ungene sine.  

At kanadagås er en svartelistet art rettferdiggjør ikke at de etiske grensene tøyes og at fuglene behandles hensynsløst. Vi har selv satt kanadagåsa i en situasjon som «fremmedart» ved å innføre arten til Norge for jaktformål. Det var tidligere et ønske at kanadagåsa skulle etablere seg i Norge. Når arten har etablert seg får vi behandle fuglene med den respekt som alle individer fortjener.

Jakt i strid med lovverket

Massenedskytingen som Kongsberg kommune har gjennomført har tydelig preg av jakt og bestandsregulering, som ikke skal foregå i hekketida. Det er en forutsetning i skadefellingsforskriften at annet lovverk følges. Forskriften sier innledningsvis at «all håndtering av dyr og annen aktivitet som skjer i medhold av denne forskriften skal utføres i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd». Dyrevelferdsloven slår fast at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det er forbudt å hensette dyr i hjelpeløs tilstand.

Det er en brist i toleransen når folk ikke tåler dyreliv og krever dyr drept og fordrevet for at mennesker skal få ha naturområdene for seg selv. Gåseavføring utgjør i verste fall et estetisk problem. Den tørker i sola og kan da lett rakes bort, og i regnvær brytes den ned. Ville dyrs avføring burde ikke være et tema i det hele tatt i en tid der menneskenes forsøpling, forurensing, ekspansjon og ødeleggelse av naturen er blitt en trussel mot alt liv på jorda.

Mens noen mennesker finner glede i å sitte på benker og betrakte gåsefamilier og andre dyr som også gleder seg over vår og sommer, er det andre som forarges og ringer kommunen for å få fuglene fjernet. Denne gruppen burde prøve å sette ting i perspektiv. Vi mennesker har det nesten for godt i Norge. Vi er bortskjemte med velferdsgoder og vet ikke hva krig, sult og frykt er. Vi har lite å klage på, og det minste vi har grunn til å klage på er harmløst og uskyldig dyreliv.

La dyrene leve, vis hensyn til dem og la dem være i fred med ungene sine.

Kjenner du til kommuner som har gjennomført eller planlegger å gjennomføre nedskyting av kanadagjess eller andre arter i yngletiden? Tips oss gjerne (e-post: dyrenes.rost@gmail.com)

Sandnes kommune jaktet hjort 17. mai – i hjortens yngletid

Sandnes kommune har gitt fellingstillatelse på 12 hjorter som følge av beiteskader på jordbrukseiendommer. Kommunen tar selvkritikk for at det ble jaktet på nasjonaldagen, men det mest kritikkverdige er at dyrene blir skutt i yngletiden.

Mer om saken i Stavanger Aftenblad:

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/wOB0zd/sandnes-kommune-jaktet-hjort-paa-17-mai-tar-selvkritikk

Fellingen er rettet mot spissbukk/fjorårskalv, og fellingsløyvet varer til utgangen av mai eller til ønsket effekt er oppnådd. Innen 20. mai var 4 dyr skutt. Selv om det ikke skal være risiko for å skyte drektige koller eller koller med nyfødte kalver, innebærer jakta at også høydrektige koller blir jaget. Mange fjorårskalver er fortsatt i følge med mødrene. Det er veldig trist at disse unge dyrene som har overlevd en mager vinter nå blir drept fordi de i en periode trenger ekstra næring.

Hjorten samler seg i flokker under vårtrekket. Det er ikke uvanlig med flokker på 10-30 dyr på denne tiden, og flokkene er gjerne i forflytning, slik at de samme dyrene kan bli observert flere steder. Det kan gi inntrykk av at bestanden er større enn den er. Når næringstilgangen bedrer seg trekker hjorten vanligvis mot skogen igjen, og dyrene holder seg da i mindre grupper med nært beslekta individer.

Kommunen bør ikke fravike ynglefredningsprinsippet. Det er uetisk og uansvarlig å tillate jakt om våren og la den pågå inn i kalvingstiden, som for hjorten starter i månedsskiftet mai/juni. Kommunen bør forholde seg til ordinær jakttid, og ikke forlenge den inn i hjortens yngletid.  

Dyrenes Rett klager på kommunens vedtak. I mellomtiden kan vi bare på det sterkeste henstille til kommunen om å stoppe den uetiske jakta. Man kan ikke skyte dyr fordi de trenger mat. På denne tiden er naturen på sitt mest sårbare og dyrene er i gang med å gi nytt liv. Da må det vises ekstra hensyn og dyrene må få være i fred.

Vi håper at flere vil være med å be Sandnes kommune på en høflig måte om å stoppe den uetiske jakta. Det er aldri for sent å snu.  

E-post: postmottak@sandnes.kommune.no   

Norge: Lemp på regelverket og la ukrainske flyktninger få ta med sine dyr inn i landet

Norge forbereder seg på å ta imot tusener av flyktninger fra Ukraina, men mangler tilsynelatende en plan for familiedyrene som mange av flyktningene har med seg.

Internett er oversvømt av hjerteskjærende bilder av mennesker på flukt med det mest dyrebare de har, som for mange inkluderer familiedyr. Folk frakter med seg hunder, katter, kaniner, fugler, akvariefisk og andre dyr, for å slippe å skilles fra dem og etterlate dem hjelpeløse i et land som de ikke vet om de kan vende tilbake til.

https://www.dailymail.co.uk/news/article-10557787/Refugees-flee-Putins-advancing-army-cats-dogs-neighbouring-nations-relax-rules.html

Hvordan vil Norge ta imot disse menneskene og deres dyr?

Mens flere land, som Romania, Polen, Ungarn, Slovakia og Finland, har lettet på restriksjonene, slik at flyktninger med dyr får krysse grensene uten at alle kravene som gjelder for EØS-land ved forflytning av familiedyr er oppfylt, nevner ikke norske myndigheter dyrene med et ord. Hvis Mattilsynet skal få frie hender, risikerer man en situasjon der flyktninger som kommer med sine høyt elska familiedyr får dem beslaglagt på grensa. Etter reglene vil eierne da få valget mellom avliving, karanteneopphold på flere titalls tusen kroner eller retur til hjemlandet. For flyktninger som står omtrent på bar bakke kan avliving bli den eneste utveien.

I en krisesituasjon bør Norge følge andre lands eksempel og gjøre unntak fra regelverket. Dette er dyr som eierne tar ansvar for og som neppe utgjør en større smittefare enn dyr i norske hjem. Hjelpeorganisasjoner og private hjem bør kunne fungere som karantene mens de nødvendige vaksiner og papirer ordnes. Alternativt bør den norske stat dekke utgiftene til karanteneopphold. Det har staten råd til. Det vil være hjerteløst og fullstendig uverdig for Norge som ett av verdens rikeste land om alt vi har å tilby er en haug med giftsprøyter.

Dyrene er i likhet med de menneskelige flyktningene uskyldige ofre for krigen. Begge parter fortjener å bli tatt godt imot og få all den hjelp som samfunnet kan gi dem. For de utallige dyrene som er etterlatt alene i Ukraina er det lite håp, men vi må i det minste gi håp til de som kommer seg trygt til Norge.

Nå er det svært viktig å skrive til norske myndigheter og politiske partier, og høflig be om en plan for å unngå at flyktninger som har gjort sitt ytterste for å berge dyrene sine fra krigen, likevel mister dem når de kommer til Norge. Dyrene må ikke bli avlivet fordi norske myndigheter enten er for dårlig forberedt eller ikke tar nødvendige hensyn.  

Mottakere:

Mattilsynet, seksjon dyrehelse: postmottak@mattilsynet.no

Landbruks- og matminister Sandra Borch: postmottak@lmd.dep.no

Statsminister Jonas Gahr Støre: postmottak@smk.dep.no

Politiske partier på Stortinget:

sp.postmottak@stortinget.no

ap.postmottak@stortinget.no

hoyre.postmottak@stortinget.no

sv.postmottak@stortinget.no

venstre.postmottak@stortinget.no

rodt.postmottak@stortinget.no

mdg.postmottak@stortinget.no

frp.postmottak@stortinget.no

krf.postmottak@stortinget.no

Vis hensyn til dyrene – velg en stille nyttårsfeiring

Dropp nyttårsrakettene – av hensyn til dyr, mennesker og miljø.

Over 40 organisasjoner, fagpersoner og politiske partier har gått sammen om et felles opprop , der de oppfordrer Justis- og beredskapsdepartementet om å forby salg av og oppskyting av fyrverkeri i privat regi. Oppropet kan signeres her:
Underskriftskampanje for forbud mot fyrverkeri i privat regi – Dyrebeskyttelsen Norge

Massedød blant fugler

Ingen vet hvor mange fugler som dør nyttårsaften. Døde dyr forsvinner fort fra naturen. Det merkes best på nedgangen i antall fugler på fôringsplassene. Det kan gå fra et yrende liv før nyttår til bare en liten rest på nyåret.  

Flere steder i verden er det meldt om massedød blant fugler nyttårsaften. I 2011 ble det i byen Beebe i Arkansas funnet rundt 5000 døde fugler i gatene etter nyttårsfeiringen. Året etter gjentok det seg på samme sted, denne gangen med rundt 200 fugler.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/o48eR/arkansas-derfor-doede-fuglene

Samme år ble det etter nyttårsaften funnet 500 døde fugler på et begrenset område i staten Louisiana og 50-100 døde kaier i Falköping i Sverige.

https://www.nrk.no/urix/massedod-av-fugler-i-sverige-1.7449935

1. januar 2021 var Romas gater fulle av døde og skadde fugler.

https://www.insider.com/hundreds-of-dead-birds-in-rome-after-new-years-fireworks-2021-1#:~:text=Hundreds%20of%20dead%20birds%2C%20mostly%20starlings%2C%20littered%20the,many%20birds%20use%20to%20roost%2C%20according%20to%20AP.

Hundrevis av døde og skadde fugler i Romas gater etter nyttårsfeiringen

Et internasjonalt forskerteam basert i Nederland brukte værradar til å overvåke bevegelsene til fugler på nyttårsaften. Data viste at titusener av fugler eksploderte i flukt rundt midnatt når fyrverkeriet startet. Fuglene nådde høyder på 500 meter, der de fløy i tette flokker i 45 minutter. Fugler ser dårlig i mørke, og i panikk kan de fly inn i bygninger, trær og kraftledninger. Fugler kan ellers dø av utmattelse når de tvinges opp i stor høyde eller jages rundt mellom raketter i vinternatta.

https://www.forbes.com/sites/grrlscientist/2015/12/31/birds-flee-en-mass-from-new-years-eve-fireworks/#752393ee7850

Massiv fugledød over hele verden bekymrer. 1469 fuglearter i verden er truet, og ytterligere 1000 arter nærmer seg å være truet. De trues særlig av habitatødeleggelse, intensivt jordbruk, jakt/fangst og klimaendring. I tillegg dreper vi dem med fyrverkeri.

Ifølge Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA), viser rundt 62 prosent av hunder, 54 prosent av katter og 55 prosent av hester frykt for fyrverkeri. The British Horse Society har rapport om 20 dødsfall, 10 alvorlige skader og 88 milde til moderate skader på hester som følge av fyrverkeri siden 2010.

https://www.rspca.org.uk/getinvolved/campaign/fireworks

Traumatiserte dyr

Tamme og ville dyr rømmer fra rakettene, og i flukten kan de komme til skade eller miste livet. Det har vært flere tilfeller i Norge de siste årene der hunder, hester, kyr og rådyr har mistet livet på grunn av nyttårsraketter. I 2020 førte nyttårsraketter til brann i en zoologisk hage i Tyskland, der over 30 dyr brant inne. Over hele verden er nyttårsfeiringen et mareritt for dyr.

Nyttårsaften er en stor belastning også for dyreeiere som prøver å berolige skrekkslagne dyr. Mange dyr er så redde at de må dopes ned. Hver nyttårsaften rømmer mange hunder hjemmefra. I 2020 var 75 hunder meldt savnet etter nyttårsaften.

Når festen er over er naturen full av søppel, hus har brent ned, folk har vært på legevakta med øyeskader, og utallige dyr er traumatiserte, på rømmen, skadet eller døde.

Motstand mot fyrverkeri

Motstanden mot fyrverkeri er økende. En undersøkelse fra 2020 av Norstat viser at 68 prosent er helt enige eller noe enige i at fyrverkeri bør forbys. 40 prosent er helt enige i et forbud.

KSU.NO – Undersøkelse: 68 prosent er skeptisk til fyrverkeri på nyttårsaften

Flere norske kommuner har innført forbudssoner, og flere butikker har sluttet å selge fyrverkeri, av hensyn til dyr og miljø. Enkelte land, som Sverige, er begynt å erstatte fyrverkeri med miljø- og dyrevennlig lys- og lasershow.

Nyttårsfeiring med et inferno av eksploderende raketter på himmelen er for mange blitt et uhyggelig bilde på menneskers uforstand og hensynsløshet. Et nytt år bør markeres på en fredelig og respektfull måte, der vi tar hensyn til livet rundt oss og ikke setter egne kortvarige fornøyelser foran liv og helse for andre. Vi kan ikke fortsette å skremme livet av dyr på årets siste dag.