Skadefelling etterlater dyreunger hjelpeløse

Gjess som skytes fra ungene fordi de spiser gress, svaner som vedtas avlivet fordi de beskytter ungene, revemødre som skytes fra valpene fordi de har hi i et beiteområde, hjort som skytes om våren fordi de i en periode trenger ekstra næring. Det skal ofte lite til av naturlig adferd og næringssøk før dyrene fratas retten til liv og ungene deres etterlates hjelpeløse.

Det virker som at det i mange kommuner har gått automatikk i å tillate skadefelling. Det skal ofte lite til av skade, i noen tilfeller ingen skade i det hele tatt – det kan være nok at dyrene er til irritasjon – før det gis tillatelse til å skyte dem i yngletida når de har unger.

Viltforskriften setter som vilkår at andre tiltak skal forsøkes før felling. Felling skal være siste utvei når alle andre virkemidler er forsøkt. Likevel blir skadeforebyggende tiltak ofte ikke nevnt i vedtakene.

Noen eksempler fra i år:

En kommune har gitt flere søkere tillatelse til fri felling av grågås i myteperioden, når fuglene er i fjærfelling og ikke kan fly. Vedtakene inneholder ingen vilkår om at andre tiltak skal forsøkes før felling, og ingen krav om at mordyr med unger eller familiegrupper ikke skal skytes. I dette tilfellet erkjenner kommunen det uheldige ved praksisen. Men hvor lenge har dette fått pågå før det tilfeldigvis ble oppdaget?

Flere søkere har i år, som tidligere år, fått tillatelse til å felle grågås på grunn av irritasjon over fugleavføring i friluftsområder. Dette utgjør ikke skade av vesentlig økonomisk betydning, som er et vilkår for skadefelling etter kommunens beslutning. Det er Miljødirektoratet som har beslutningsmyndighet i saker som gjelder offentlige interesser av vesentlig betydning.  

Gåseavføring utgjør ikke et smitteproblem, men er i verste fall bare et estetisk problem. Fagmiljøene kan ikke vise til noen dokumentert helserisiko med gåseavføring. Ingen studier kan linke gåseavføring til infeksjoner hos mennesker. 

En kommune tillot i vår skadefelling av en knoppsvane i hekketida, på grunn av naturlig adferd og beskyttelse av unger. Svanen er ringmerket og er blitt fulgt gjennom ti år. Av rundt 70 rapporteringer om svanen er det ingen som omtaler problemadferd. Etter reaksjoner fra organisasjoner, der særlig Svanehjelpen engasjerte seg sterkt, ble søknaden trukket og kommunen opphevet avlivingsvedtaket.

I vår er også hjort flere steder blitt utsatt for skadefelling, i enkelte tilfeller i et omfang som har preg av bestandsregulerende tiltak. Konflikter med næringen oppstår gjerne i forbindelse med vårtrekket, når hjorten samler seg i flokker og beiter på innmark. Dette varer en forholdsvis kort periode før næringstilgangen blir bedre, og dyrene trekker mot skogen igjen.

Forebyggende tiltak

Det er et krav i viltforskriften at andre tiltak skal forsøkes før felling. Dette kan ikke kommunene se bort fra, slik mange likevel velger å gjøre, og går rett på felling som første tiltak.

Gjerde kan hindre mytende gjess (og svaner) i å komme inn på områder der de er uønsket. Dette er ifølge Norsk Institutt for Naturforskning et effektivt virkemiddel:

Gjerder stopper beitende gjess (nina.no)

En studie av Gørli Elida Bruun Andersen (2017) på grågås og hvitkinngås, viser at jaging og skremmeskudd kan ha tilsvarende effekt som skadefelling:  

https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2445536?fbclid=IwAR2Gr1UXRyLyyATwN5va2a9LWOiS7ljjdcRbfsstIBUG_JH3nvsiYFUdnqs

Bruk av laser i kombinasjon med oppretting av friområder for å styre gjess bort fra dyrka mark har flere steder gitt gode resultat.

Viltforvaltningen bør velge dyrevennlige og konstruktive løsninger som ivaretar hensynet til dyrene og samtidig virker konfliktdempende. Vi bør bevege oss bort fra lettvint og uetisk dreping og fordriving av dyr. Slike tiltak gir også kortvarig effekt og bidrar mest til å skape negative holdninger til dyr.

I flere tilfeller er klager på skadefelling blitt tatt til følge av statsforvalteren, slik at kommuner er blitt nødt til å begrense eller stoppe skadefellingen. Det er derfor viktig å få mulighet til å følge opp skadefellingssaker.

Har du kjennskap til skadefelling som det bør reageres på? Tips oss gjerne.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s