Vårfelling av 100 trekkende grågjess på Jomfruland

En grunneier på Jomfruland fikk i vår tillatelse til å felle 100 grågjess. Fellingen var i hovedsak rettet mot trekkende grågjess som mellomlander på Jomfruland. Massenedskyting av trekkfugler på hvileplassene er ikke bare uetisk, men det faller også utenfor lovverkets ramme.

Ordlyden i kommunens vedtak viser at kommunens intensjon er å regulere grågåsbestanden gjennom skadefelling. De skriver i vedtaket at i 2018 gjorde klimatiske forhold at vårtrekket ble forsinket, «noe som medførte færre fellinger enn ønskelig». Kommunen har strekt skadefellingsperioden frem til 8. april, med mulighet for forlengelse dersom våren er sen, selv om den omfattende skadefellingen  – som har klart preg av vårjakt – også rammer andre arter.

Skadefellingen rammer flere arter

Skadefelling i en periode når andre hekkende fuglearter trenger ro i innledningen til hekkesesongen etter vårtrekket, kan føre til mislykket hekking for blant annet den sterkt trua vipa. I en rapport fra NOF-Telemark, 2017, kommer det frem at flere viper ble sett i spillflukt i mars/april, men kun 2 – 3 par viste hekkeadferd og det ble observert 2 – 3 kull i midten av mai. Ved besøk 31. mai var det ingen unger å se. Dette fikk kråkene skylden for, og det diskuteres om kråkebestanden på Jomfruland bør tas ut. Vipas tilbakegang er helt eller delvis knyttet til intensiveringen av jordbruket og har ingenting med kråkebestanden å gjøre. På Jomfruland er den voldsomme aktiviteten rundt skadefelling av grågjess i hekketida trolig en sterkt medvirkende årsak til mislykket hekking for vipa.

Ingen hjemmel for vårjakt

Undersøkelser viser at det er marginale forskjeller mellom effekten av jaging/skremmeskudd og skadefelling. Laser derimot gir bedre resultat. Det må forventes at både kommuner og grunneiere velger de minst inngripende tiltakene, og det er også et vilkår i forskriften at andre tiltak skal forsøkes før felling. Grågåsa trenger å hvile og spise under det lange trekket, og det er uakseptabelt at de skytes videre fra hvilestedene langs kysten. Det er heller ikke viltforskriftens intensjon å tillate felling av trekkende gjess. Miljødirektoratet uttaler at dette ikke vil begrense skadeomfanget vesentlig, da det stadig kommer nye gjess.

Dyrenes Rett har klaget på skadefellingen på Jomfruland, som har klart preg av bestandsregulerende tiltak, i strid med forskriften. Kommunen setter ikke krav om skadeforebyggende tiltak, men tillater felling av 100 grågjess som første og eneste tiltak, selv om det etter forskriften skal være siste utvei. En eventuell nedskyting av kråker på Jomfruland, for å prøve å bøte på skadevirkningen på annet fugleliv når grågåsa jaktes i hekketida, må aldri tillates.

Yngletidsfredningen må respekteres for alle arter.